En valgkamp om myter (skremsler del 7)

I 2011 planla Arbeiderpartiet en valgkamp med skremsler om Høyres politikk. Planene ble justert etter 22. juli, men har kommet frem igjen. Det merkers tydelig når Arbeiderpartiet i Stortinget er mer opptatt av å snakke om Høyres løsninger enn om det programmet partiet selv har lagt frem. Valgkampen vil dreie seg om Høyres løsninger, som jeg skrev i går.

560186_10151245265241216_1603623114_nSymptomatisk nok har Raymond Johansen i et innlegg i Aftenposten i dag (bare papirutgave) flere referanser til Høyres programforslag, men intet om det hans eget parti la frem for noen uker siden.Bare synd at omtalen av Høyres politikk er nettopp .. skremsler.

Høyre har på en rekke landsmøter hatt grundige og åpenhjertige debatter om dilemmaet knyttet til abort etter 12. uke og faren for at vi utvikler et sorteringssamfunn der funksjonshemninger blir valgt bort hos et foster. Derfor har et bredt landsmøteflertall i Høyre, gjennom tre programbehandlinger valgt å programfeste at kunnskap tilegnet etter 12. uke om fosterets arvelige egenskaper ikke i seg selv skal gi rett til abort. Programkomiteen i Høyre presiserer standpunktet i det forslaget som er lagt frem denne uken: dette er ikke et spørsmål som rokker ved kvinnens rett til selvbestemt abort de første tolv ukene. Og kvinner skal ikke måtte bære frem et foster med en tilstand som ikke er forenlige med liv.

Det er ikke min jobb å vurdere om dette forslaget får tilslutning på årets landsmøte. Der er mange i partiet som mener at dagens lovgivning skal beholdes. Men Raymond Johansens lettvinte omtale av et vanskelig spørsmål er like fullt skremsler: Han hevder at dette er noe Høyre kommer med nå, altså at det er et nytt standpunkt, og han mener at det er et anslag mot kvinnekampen. at Høyre vil innskrenke abortloven som et gufs fra fortiden.

Raymond Johansen skriver videre i dagens innlegg at Høyre vil sørge for at «færre har råd til å sende barna sine» til barnehagene, ved å fjerne maksprisen. Skremsel igjen. Maksprisen omtales ikke i programforslaget, derimot vil Høyre inntektsgradere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Det er altså det motsatte av Aps påstand som er realiteten: Flere vil ha råd til å benytte barnehage.

Neste er en ny gjentakelse av påstanden om at Høyre vil kutte sykelønn, fordi vi ikke har skrevet om det i programmet. «Altså vet vi ikke om de ønsker å innskrenke arbeidstageres frihet og mulighet til å være syke», skriver Raymond J. Men han har da fått svar på det spørsmålet flere ganger i den offentlige debatt.

Arbeiderpartiets partisekretær møtte i går programforslaget vårt med en kommentar om «storstilt privatisering» (Dagbladet papirutgave 12.3.) Høyres satsing på å kutte de rødgrønnes helsekøer ved å innføre fritt behandlingsvalg er i Aps øyne en «massiv pengeoverføring til det private». Men verre er det at det også her skremmes med påstander langt utenfor realitet: «Samtidig vil de i budsjettet for 2013 kutte 1,2 milliarder innen helse.» Det er ren desinformasjon. Faktum er at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo økte bevilgninger på området helser, og blant annet hadde forslag til økt kjøp av helsetjenester fra private og friske midler til sykehusene på 500 mill. kr.

Høyre vil ha et samfunn med mangfold og med muligheter for alle. Da trengs det bedre ideer og nye løsninger. Vi tar når som helst debatten med et Arbeiderparti som sier at friheten må omfatte alle, ikke bare de med penger og eiendom. Det er vår helsepolitikk som gir alle mulighet til å komme ut av helsekøen ved å innføre fritt behandlingsvalg på det offentliges regning. Arbeiderpartiet reserverer den retten for dem ..med penger og eiendom..som kan kjøpe seg ut av køen.

Skremsler del 7? Kunne antagelig ha vist til et høyere nr, men du kan lese om de navngitte i tidligere blogger. De fleste er fortsatt relevante. Arbeiderpartiet driver gjenbruk av skremmebildene sine.

Den rødgrønne maktarrogansen rår

Regjeringen har pusset embedsverket på Stortinget for å begrense spørrelysten. Det er i seg selv en utidig innblanding statsmaktene imellom. Det er også et nytt eksempel på en regjering som har feil fokus: På opposisjonen fremfor på å styre landet og gjennomføre politikk.

Saken blir verre av at regjeringen denne uken både har demonstrert at den gjerne utreder konsekvenser av politikk den mener opposisjonspartiene foreslår, attpåtil med innleid hjelp. Og når opposisjonen foreslår politikk, besvares spm fra regjeringens egne på Stortinget med ekspressfart. Det er ikke noe galt med regjeringskvartalets kapasitet. Men den brukes feil.

Image

Saken: I dag er det et oppslag i Dagens Næringsliv om at finansministerens øverste embedsmann, finansråd Gjedrem, har henvendt seg til Stortinget for å få endret arbeidsordningen i Stortinget, «slik at antall spørsmål begrenses noe.» Som Per-Kristian Foss uttaler, i egenskap av medlem av Stortingets presidentskap: «Det kan godt hende noen spørsmål er unødvendige, men det skal vi ikke ha noen sensurinstans for. Det kan godt tenkes at noen av spørsmålene inneholder dumskap i den forstand at spørsmålene allerede er besvart, men det må man regne med i politikken. Men da er de til gjengjeld lette å svare på.» Det er ingen grunn til å tro at Svein Gjedrem har sendt spørsmålet i et vakuum. Dette er trolig klarert enten mot regjeringsråd, statsministerens øverste embedskvinne eller mot finansministeren, trolig begge. Det er altså uttrykk for et mer forankret syn i regjeringen. I seg selv et uttrykk for at den rød-grønne flertallsregjeringen har sittet for lenge.

Jeg var selv en del av det politiske apparatet i den forrige regjeringen. Jeg tør ikke tenke på raseriet fra Arbeiderpartiet i opposisjon dersom mindretallsregjeringen Bondevik 2 hadde brukt en fremtredende representant for embedsverket til å rette en slik henvendelse til Stortinget. Mistillit ville ikke være langt unna.

Det blir mer penibelt for regjeringen ved at denne uken har kommet et par andre saker som uttrykker en maktarrogant vilje til å bruke regjeringsapparatet som valgkampmaskin for de rødgrønne til fortrengsel for «trivielle» oppgaver som å yte opposisjonspartiene svar.

I går retwitret statsministeren ivrig sin egen rådgiver om at Finansdepartementet hadde regnet ut virkningene av Høyres forslag knyttet til formuesskatten. Det «morsomme» var at Finansdepartementets beregninger lå i et svar på skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Marthinsen. I stortingets forretningsorden heter det at «Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet.» Statsrådene pleier å bruke den tiden de har lov til å bruke. Men ikke her. På tross av Gjedrems bekymring for arbeidet i Finansdepartementet, med alt maset fra Stortinget: Her var spørsmålet oversendt onsdag, besvart og lagt ut på hjemmesidene torsdag. Og vel å merke dette er ikke en sak som Stortinget har til behandling. Det var noe Marianne Marthinsen – og Jens Stoltenberg – vil ha til sin valgkampretorikk.

Tidligere i uken meldte NRK Dagsnytt at forskeren Terje P. Hagen på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet Høyres modell for styring av sykehusene. Som Bent Høie sier: «Rart at han ikke har kontaktet oss, for det han har utredet er ikke vår modell.»

Regjeringen prioriterer ressursene, den prioriterer embedsverkets tid. Den synes det er plagsomt med opposisjonens spørsmål. Men den bruker embedsverkets både tid og ressurser til valgkamparbeidet for de rødgrønne.

Tid for ny regjering.

Åpenhet om bidrag til politiske partier – hva er problemet?

I dag ble det kringkastet som toppsak av NRK at Stein Erik Hagen vil gi bidrag til de politiske partiene for å rette opp det forspranget Ap og venstresiden får i valgkampen gjennom støtten fra LO.

Høyre sier takk til Hagen. Men det er utrolig hvor mange ganger en trivialitet kan gjøres til overskrift i media. Og det viser at det er mange mil – på flere måter – mellom norsk innenriksdebatt og det som har preget media i helgen: terroren i Algerie.

Jeg stiller til debatt når jeg blir spurt om dette, både for å understreke at dette verken er skummelt eller hemmelig. Og dessuten har flere godt av å høre hovedpoenget: Høyre går til valgkamp med meningsmålinger der vi har omlag 30 pst av velgerne i ryggen. Men vi har inntekter som et 17 pst parti.

I Politisk Kvarter ble jeg møtt av Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet, som hadde en variant av partiets skremsler om Høyres politikk: Høyre er mot åpenhet om bidrag. (Snodig all den tid dagens debatt kom på bakgrunn av full åpenhet fra både giver og mottaker.) Høyre har stemt i mot forslag om åpenhet om bidrag i Stortinget. (Nei, men Høyre stemte for vårt eget forslag som faktisk ville bidra til åpenhet hele tiden, ikke bare i valgår. Høyre har også i lang tid publisert fortløpende de bidragene vi får.) Høyre vil gi Hagen skattefradrag for bidraget sitt. (Nei, men vi tar til orde for at du skal kunne få et begrenset fradrag for medlemskontingent og smågaver til partier såvel som til andre organisasjoner.)

Høyres politikk blir ikke påvirket av bidragene. Men vi er glad for at mange i næringslivet, såvel som velgere fleste, setter pris på våre løsninger for å Skape trygge arbeidsplasser, og derfor ønsker regjeringsskifte.

Bidragene er faktisk beskjedne. Høyre har langt større inntekter fra medlemskontingent, og fra småbidrag enkeltvis eller fra faste givere. Men vi tar gjerne i mot fra flere. For dette valget skal vi vinne. Åtte år med de rødgrønne er nok. Norge trenger Nye ideer og bedre løsninger.

Lavere skole, bedre skatt

Arbeiderpartiets strategi mot Høyre spriker i flere retninger nå.

  • Sterkest markeres skremsler om hva som kan skje dersom..ikke minst med H-Frp.
  • I disse dager er «stille-i-båten»-kritikken spesielt toneangivende. Det tar jeg med ro. Kommer mest som følge av frustasjon over at vi seiler stødig, og ikke seiler på skjær.
  • Så er omfavnelseslinjen i viktige saker også tydelig. Jonas Gahr Støres første 100 dager som helseminister har dels vært et forsøk på hvitvasking av helseforetakenes rykte. Dels har det vært å lansere gode H-forslag som forgjengerne hans har sagt nei til. På skole har Ap i dag Bratteli-seminar som understreker at det er en lang vei fra Hernes’ skoletanker på 90-tallet til omfavnelse av Høyres kunnskapsfokus i dag.

Heller ikke på skoleområdet er det grunn til å la seg rive med. Ap har hver valgkamp siden 2005 sagt at de vil ta skole-kommando i den rød-grønne regjeringen. Men lite har skjedd.

Trond Giske prøver å kombinere skremsler og omfavnelse på skoleområdet i dag. Man kan ikke spare seg til bedre skole. Høyre må velge: Enten satsing på bedre skole, eller skattekutt.

Tja. Giske er velkommen til å lese Høyres alternative statsbudsjett. Høyres satsing på etter- og videreutdanning av lærere, der regjeringen bare snakker om det. Parallellt med forslag om balanserte skattereduksjoner.

Eller sjekke ut hvilke kommuner som har den beste skolen, og hvilket parti som har ordføreren?

Men enda mer går tanken tilbake til 2001. Høyre vant valget på bedre skole, lavere skatt. Vi sa det så mange ganger, at tungen et par ganger slo krøll på seg slik at det kom ut som lavere skole og bedre skatt.

H og samarbeidsregjeringen leverte både med lavere skatt og bedre skoleløsninger i løpet av fire år. Og Arbeiderpartiet adopterte både skattenivået og Kunnskapsløftet da Stoltenberg 2 overtok. Mindre entusiastisk – og mindre evnerikt, slik at det til tider har minnet om trykkleifen – lavere skole og bedre skatt.Men like fullt.

Dersom H må velge mellom bedre skole eller skattekutt, antar jeg at Aps svar er mye høyere skatt for en mye bedre skole?

Skape trygge arbeidsplasser – eller vinne valg koste hva det koste vil

I dag legges det frem en rapport som viser at deler av norsk næringsliv går så det suser. Dersom du har jobb i eller har kompetanse i industri som er knyttet til olje og gassnæringen, er du heldig. Men rapporten viser også at mye annet næringsliv sliter, med markedene, med kostnadsnivå.

Høyre vil vinne valget for å legge til rette for at det skapes trygge arbeidsplasser, og at det skjer i flere deler av Norge enn de olje og gasstilknyttede. Da er det viktig at vi har kunnskap i skolen og satsing på forskning. Bare slik kan vi ha arbeidsplasser som kan forsvare gode lønninger. Vi må jobbe smart i Norge for å kunne ha høye lønninger.

Men vi må også sikre at det er flere enn staten som investerer i norsk næringsliv. Store deler av fastlandsindustrien lider av investeringstørke. Statsministerens og Aps svar? En tullete kampanje mot Høyre, fordi vi vil fjerne formuesskatten.

Formuesskatten gjør det mer lønnsomt for private eiere å flytte verdiene ut av Norge. Formuesskatten gjør det billigere for utlendinger enn for norske eiere å kjøpe aksjer i norske selskap.

Dette bekymrer også næringsminister Trond Giske, som mener at formuesskatten bør fjernes. Dette har også bekymret LO-lederen. Men i dag raser Flåthen mot dem som vil fjerne formuesskatten fordi motivet deres visstnok er å gjøre de rike rikere. Jeg burde ta ham på alvor. Han kjenner mange av dem gjennom sine styreverv, og gjennom de selskapene LO har store aksjeposter. Men nå er det valgkamp, og Flåthen snakker mot bedre vitende.

Erna har brukt som ekspempel på formuesskattens utslag at også eiere av bedrifter med underskudd må betale skatt av verdiene i bedriften. Det er håpløst, det gjør arbeidsplassene mindre trygge. Arbeiderpartiets spin-doctorer har solgt inn til VG i dag, at pølsemaker Idsøe i Stavanger, og noen av de andre eksemplene, ikke har underskudd hvert år.

Utfra vinkel i saken er dette solgt inn som en dårlig nyhet. For min del er dette en god nyhet. Formuesskatt som krever at en bedriftseier tar ut utbytte kan true arbeidsplassene i en bedrift. Jeg er glad for at pølsemaker Idsøe i Stavanger ikke har gått konkurs, men har snudd underskudd til overskudd. For APs leder i finanskomiteen, Torgeir Michaelsen, er det kanskje annerledes?

I spin-doctorenes kamp for å vinne valget for de rød-grønne er muligens noen arbeidsplasser i Stavanger bare en pølse i slaktetiden.

Slutt på valgkamppausen – klart for demokratimobilisering. 28 dager igjen.

Tre uker uten alminnelig aktivitet av politiske utspill og kommentarer har i alle fall dokumentert at pressen er avhengige av de folkevalgte for å lage avis, radio og TV. På den andre siden ser jeg at mange politikere også synes det er godt å komme i gang og få gitt uttrykk for oppfatninger om de viktige samfunnsspørsmål.

Høyre har i dag et fokus på skole, med oppslag i flere regionaviser, inkludert Aftenposten, om Min drømmelærer. Men før jeg blogger om dette, er det greit å oppsummere noen av problemstillingene fra ukene som har gått, ikke knyttet til terroren, men det mer hverdagslige, hvordan påvirker den demokrati og valgkamp.

Som generalsekretær i Høyre har jeg i denne tørkeperioden opplevd flere telefoner fra journalister og medieoppslag enn vanlig  i denne rollen. Et knippe av spørsmålene, og mine tilbakemeldinger.

Er det ikke udemokratisk å stanse politiske ytringer?

Spørsmålet kom samme dag som landets største avis antydet at alle partiene burde ventet på statsministeren og utsatt valgkampåpning til etter 21. august. De to vinklene holdt sammen viser at det var et brukbart kompromiss å ha en felles oppstart nå sist lørdag 13. august.

Er Høyre bekymret for alle sympatistemmene til Arbeiderpartiet?

Det er høyst forståelig at vi i noen dager så at mange velgere gir uttrykk for respekt for den jobben statsminister Stoltenberg gjør som statsminister i disse dager. Samtidig viser meningsmåling i Oslo at ordfører Fabian Stang har sterkere oppslutning enn noen gang – langt inn i Arbeiderpartiets rekker.Bildet vil bli mer nyansert jo nærmere vi kommer valget.

Norge har opplevd en nasjonal tragedie, en terroraksjon som var rettet mot hele det norske demokratiet. Det viser igjen ved en tilstrømming av medlemmer til alle partier. Høyre og Unge Høyre har på tre uker etter 22.7. fått mer enn 1000 nye medlemmer, et helt usedvanlig høyt tall.

Vil det bli en kjedelig valgkamp? Legger Høyre spesielle bånd på seg i valgkampen nå?

Responsen fra folk på de mange valgkamparrangementene Høyre har hatt over hele landet nå på lørdag har vært utrolig positiv. Jeg tror et fokus på lokale saker er helt på sin plass nå. Skal vi mobilisere til høyere valgdeltakelse, er ikke kjekkel med Carl I. Hagen det rette. Det minner bare velgerne om alt som har vært i politikken, «krangling», spissformulere for å skaffe overskrifter, all PR er god PR.

Folkestyrets aller beste verdier ligger i de tusenvis av kandidater som stiller til valg, og sier seg villig til å bruke mange timer ukentlig på å lese dokumenter, stille på møter, fremme forslag. De beste verdiene ligger i innsatsen til tusenvis av frivillige som stiller på morgenaksjoner ved busstasjoner, husbesøk, stands, de kommende fire ukene.

Skal vi bygge konkret videre på høystemte ønsker om å bygge et enda bedre samfunn, gjør vi det ved å ta skritt mot en bedre skole med gode lærere som formidler kunnskap og verdier i den enkelte kommune, og kvalitet i eldreomsorgen som gir et konkret og lokalt innhold til et ord – omsorg – som har blitt mye brukt etter 22.7.

Blir det vanskelig å drive valgkamp nå?

Tvert i mot. Høyres valgkampstrategi er mer relevant enn vi kunne drømme om.

– Høyre snakker om egen politikk.

– Høyre ønsker ikke å bidra til unødig krangling partiene i mellom.

– Høyre vil fokusere på at dette er et lokalvalg, der vi har et enormt antall dyktige lokale kandidater med ordførerne i spissen, og hvor det betyr noe hvilket parti som styrer, for kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen, trygge lokalsamfunn.

– Høyre vil møte velgerne ansikt til ansikt. Vi vil gjennomføre en svær kampanje for husbesøk.

Hvordan kommenterer dere den tilbakegangen Høyre har hatt på meningsmålingene etter 22.7.?

Å ha en nedgang til 25 pst. på landsbasis er et luksusproblem. Et slikt valgresultat vil overstige de forventningene Høyre har hatt til valget. Og det nivået måler vi nå på en kurve som igjen har begynt å stige siste uke. Aftenposten hadde blant annet en måling sist uke som ga Høyre høyere tall.
Meningsmålingene viser også at velgerne skiller mellom lokalvalg og stortingsvalg. Oppslutningen om de to store partiene er svært forskjellig på stortingsmåling og kommunemåling fra samme institutter.

Nivået nå er en kjempeinspirasjon til å mobilisere velgere frem mot valgdagen om fire uker.

hoyre.no var under et mindre angrep

Hadde det vært på 80-tallet ville Høyre blitt møtt med eggkasting på talerstolen vår. Dagens variant er angrep på hjemmesider. Høyres nettsider ble angrepet i går ettermiddag, tok telling en kort stund, men vi har kommet gjennom det uten at for mange besøkende til www.hoyre.no har merket problemene. Selv fikk jeg en intens halvtime på Marienlyst, fra direktesending ettermiddag på TV til radioens Alltid Nyheter til opptak Dagsrevyen.

Gårsdagens angrep er ikke av de hendelser som har gitt Høyre mest hodebry. Men det er prisverdig at media fra Dagbladet til NRK ofrer det oppmerksomhet. Denne gangen rammet det Arbeiderpartiet og Høyre, neste gang kan det være et mediehus som blir stengt ute fra å formidle nyheter.

Det er Høyres tjenesteleverandører som har håndtert dette teknisk, og det er ikke behov for å gå inn på mer teknisk hva nettstedet vårt ble utsatt for i går ettermiddag og kveld. Men det arter seg som en bombardering av sidene våre for å få dem til å knele. Det sies at nettverket som står bak er det samme som aksjonerte for Julian Assange for en tid tilbake. Jeg skal ikke spekulere i det. Men når grupperinger som hevder å arbeide for personvern og ytringsfrihet aksjonerer på denne måten blir det patetisk.

Flere av anførerne blant dem som har arbeidet mot vedtaket om nasjonal datalagring og Datalagringsdirektivet har tatt avstand. Selvfølgelig og heldigvis. Samtidig ber jeg nå en del av dem i eget parti som har vært mest hissige om å tenke gjennom aksjonisme i etterkant. Det har også forekommet mer uskyldige varianter av spamming mot epostadresser, regissert i Facebook- grupper som altfor mange har sluttet seg til. Når vi nå er klok av skade etter angrepet mot hoyre.no, vil jeg be alle som har oppfordret til å renne ned statsministeren og Erna med eposter i protest mot vedtaket i Stortinget om å melde seg ut av gruppen (eventen).

%d bloggers like this: