En valgkamp om myter (skremsler del 7)

I 2011 planla Arbeiderpartiet en valgkamp med skremsler om Høyres politikk. Planene ble justert etter 22. juli, men har kommet frem igjen. Det merkers tydelig når Arbeiderpartiet i Stortinget er mer opptatt av å snakke om Høyres løsninger enn om det programmet partiet selv har lagt frem. Valgkampen vil dreie seg om Høyres løsninger, som jeg skrev i går.

560186_10151245265241216_1603623114_nSymptomatisk nok har Raymond Johansen i et innlegg i Aftenposten i dag (bare papirutgave) flere referanser til Høyres programforslag, men intet om det hans eget parti la frem for noen uker siden.Bare synd at omtalen av Høyres politikk er nettopp .. skremsler.

Høyre har på en rekke landsmøter hatt grundige og åpenhjertige debatter om dilemmaet knyttet til abort etter 12. uke og faren for at vi utvikler et sorteringssamfunn der funksjonshemninger blir valgt bort hos et foster. Derfor har et bredt landsmøteflertall i Høyre, gjennom tre programbehandlinger valgt å programfeste at kunnskap tilegnet etter 12. uke om fosterets arvelige egenskaper ikke i seg selv skal gi rett til abort. Programkomiteen i Høyre presiserer standpunktet i det forslaget som er lagt frem denne uken: dette er ikke et spørsmål som rokker ved kvinnens rett til selvbestemt abort de første tolv ukene. Og kvinner skal ikke måtte bære frem et foster med en tilstand som ikke er forenlige med liv.

Det er ikke min jobb å vurdere om dette forslaget får tilslutning på årets landsmøte. Der er mange i partiet som mener at dagens lovgivning skal beholdes. Men Raymond Johansens lettvinte omtale av et vanskelig spørsmål er like fullt skremsler: Han hevder at dette er noe Høyre kommer med nå, altså at det er et nytt standpunkt, og han mener at det er et anslag mot kvinnekampen. at Høyre vil innskrenke abortloven som et gufs fra fortiden.

Raymond Johansen skriver videre i dagens innlegg at Høyre vil sørge for at «færre har råd til å sende barna sine» til barnehagene, ved å fjerne maksprisen. Skremsel igjen. Maksprisen omtales ikke i programforslaget, derimot vil Høyre inntektsgradere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Det er altså det motsatte av Aps påstand som er realiteten: Flere vil ha råd til å benytte barnehage.

Neste er en ny gjentakelse av påstanden om at Høyre vil kutte sykelønn, fordi vi ikke har skrevet om det i programmet. «Altså vet vi ikke om de ønsker å innskrenke arbeidstageres frihet og mulighet til å være syke», skriver Raymond J. Men han har da fått svar på det spørsmålet flere ganger i den offentlige debatt.

Arbeiderpartiets partisekretær møtte i går programforslaget vårt med en kommentar om «storstilt privatisering» (Dagbladet papirutgave 12.3.) Høyres satsing på å kutte de rødgrønnes helsekøer ved å innføre fritt behandlingsvalg er i Aps øyne en «massiv pengeoverføring til det private». Men verre er det at det også her skremmes med påstander langt utenfor realitet: «Samtidig vil de i budsjettet for 2013 kutte 1,2 milliarder innen helse.» Det er ren desinformasjon. Faktum er at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo økte bevilgninger på området helser, og blant annet hadde forslag til økt kjøp av helsetjenester fra private og friske midler til sykehusene på 500 mill. kr.

Høyre vil ha et samfunn med mangfold og med muligheter for alle. Da trengs det bedre ideer og nye løsninger. Vi tar når som helst debatten med et Arbeiderparti som sier at friheten må omfatte alle, ikke bare de med penger og eiendom. Det er vår helsepolitikk som gir alle mulighet til å komme ut av helsekøen ved å innføre fritt behandlingsvalg på det offentliges regning. Arbeiderpartiet reserverer den retten for dem ..med penger og eiendom..som kan kjøpe seg ut av køen.

Skremsler del 7? Kunne antagelig ha vist til et høyere nr, men du kan lese om de navngitte i tidligere blogger. De fleste er fortsatt relevante. Arbeiderpartiet driver gjenbruk av skremmebildene sine.

Lavere skole, bedre skatt

Arbeiderpartiets strategi mot Høyre spriker i flere retninger nå.

  • Sterkest markeres skremsler om hva som kan skje dersom..ikke minst med H-Frp.
  • I disse dager er «stille-i-båten»-kritikken spesielt toneangivende. Det tar jeg med ro. Kommer mest som følge av frustasjon over at vi seiler stødig, og ikke seiler på skjær.
  • Så er omfavnelseslinjen i viktige saker også tydelig. Jonas Gahr Støres første 100 dager som helseminister har dels vært et forsøk på hvitvasking av helseforetakenes rykte. Dels har det vært å lansere gode H-forslag som forgjengerne hans har sagt nei til. På skole har Ap i dag Bratteli-seminar som understreker at det er en lang vei fra Hernes’ skoletanker på 90-tallet til omfavnelse av Høyres kunnskapsfokus i dag.

Heller ikke på skoleområdet er det grunn til å la seg rive med. Ap har hver valgkamp siden 2005 sagt at de vil ta skole-kommando i den rød-grønne regjeringen. Men lite har skjedd.

Trond Giske prøver å kombinere skremsler og omfavnelse på skoleområdet i dag. Man kan ikke spare seg til bedre skole. Høyre må velge: Enten satsing på bedre skole, eller skattekutt.

Tja. Giske er velkommen til å lese Høyres alternative statsbudsjett. Høyres satsing på etter- og videreutdanning av lærere, der regjeringen bare snakker om det. Parallellt med forslag om balanserte skattereduksjoner.

Eller sjekke ut hvilke kommuner som har den beste skolen, og hvilket parti som har ordføreren?

Men enda mer går tanken tilbake til 2001. Høyre vant valget på bedre skole, lavere skatt. Vi sa det så mange ganger, at tungen et par ganger slo krøll på seg slik at det kom ut som lavere skole og bedre skatt.

H og samarbeidsregjeringen leverte både med lavere skatt og bedre skoleløsninger i løpet av fire år. Og Arbeiderpartiet adopterte både skattenivået og Kunnskapsløftet da Stoltenberg 2 overtok. Mindre entusiastisk – og mindre evnerikt, slik at det til tider har minnet om trykkleifen – lavere skole og bedre skatt.Men like fullt.

Dersom H må velge mellom bedre skole eller skattekutt, antar jeg at Aps svar er mye høyere skatt for en mye bedre skole?

Velferdsordningene kan aldri bli bedre enn hva vi klarer å finansiere

Høyre la frem sitt alternative statsbudsjett i går – «Bærekraftig vekst – varig velferd». Budsjettalternativet har fått to ulike reaksjoner. Den standhaftige – fra Minerva kommentator Jan Arild Snoen – som mener det må være mulig å skjære mer ned, omprioritere hardere.

Og Pravda – representert ved Arne Strand, Dagsavisens redaktør. Han var til stede på pressekonferansen rundt budsjettet i går. Mest for å ha vært der. Mens Erna brukte sin innledning til å gjennomgå velferdsspørsmål, blant annet kunnskapspolitikk,helsekøer, barnevern og rusbehandling, satt Strand for det meste og så opp i taket eller ut av vindet.

Mens de andre tilstedeværende bladde ivrig i budsjettdokumentet, for å finne ut hvordan de ville dekke H-budsjettet,  lå hans eksemplar uåpnet foran ham under hele pressekonferansen.

Arne Strand stilte ikke ett spørsmål, han forlot pressekonferansen da den var slutt, uten å snakke med noen i Høyre-ledelsen. Vel hjemme i redaksjonen har han hakket ned en kommentar der det heter at «Erna og Siv er sant», ikke helt i tråd med blant annet Kjetil Bragli Alstadheims kommentar i Dagens Næringsliv. Men Høyre lever godt med den divergensen.

Det som derimot blir for dumt er hans kommentar om at de to partiene «er enige om å bygge ned fellesskapet og å redusere det offentliges rolle og betydning». Han kan altså ikke ha hørt på noe av det Erna sa, han har ikke lest hverken innledning eller tall i budsjettdokumentet fra pressekonferansen, han har ikke fått med seg ulike utspill fra Høyres representanter med forslag om å styrke budsjettets sosiale profil, som Linda Cathrine Hofstad Hellelands presentasjon i Vårt Land av en millionpakke til fattige barn, eller Høyres øvrige tiltak for å styrke barnevernet.

Det er tydelig at ikke alle velgerne leser Arne Strands analyser i Dagsavisen. På tross av hans vurdering av Høyre, måtte avisen i dag presentere en meningsmåling der 29.0 pst av velgerne gir Høyre sin støtte. Som i Moskva: Pravda presenterte sitt verdensbilde. Men måtte likevel se at Berlinmuren falt.

%d bloggers like this: