Valgkampen vil dreie seg om Høyres løsninger

Høyres programkomite la i går frem sitt forslag til program for neste periode. Der trekkes det opp løsninger innenfor skole, helse, samferdsel og trygge arbeidsplasser. Responsen på forslaget til stortingsvalgprogam som ble lagt frem i går, viser at tiden frem mot valget vil dreie seg om Høyres ideer og Høyres løsninger.

Image

I mediene varierer reaksjonen fra at Høyre holder stø, moderat kurs (Aftenposten) til at ”Alt skal privatiseres. (Klassekampen).  Vi får bedømme slik det gjøres med poeng i skihopp: Trekk fra laveste og høyeste, bruk snittet av de andre, og du har et rimelig troverdig bilde.

Høyres landsmøte vil ha det endelige ord om utforming av de politiske løsningene. Men Høyres oppslutning er ikke bare et spørsmål om program, det er også hvordan vi fremstår, og hvordan velgerne oppfatter oss, hvilken profil vi har. Jeg vil gi honnør til programkomiteen for at den har bidratt til å forsterke bilde av et Høyre som ønsker å styre, som er gjenkjennelig fordi vi er ordførerparti for mer enn halvparten av befolkningen. Som tydeliggjør vår sosialpolitikk, som tror på verdien av mangfold, tror på at alle gis muligheter gjennom å realisere kunnskapssamfunnet.

Samtidig er det ikke bare programkomiteen som skal ha honnør, som Adressas Harry Strand skriver, utfra de 3000 innspill som har kommet til programmet:  ”Det er mange år siden Høyre har fremstått som en så levende organisasjon.”

Deler av pressen er svært opptatt av metaforen om at Høyre har vokst ved å sitte stille i båten. VGs Frithjof Jacobsen kommenterer at ”det er en analyse som halter. Veldig mange av de som i dag oppgir at de vil stemme Høyre bor i kommuner der Høyre allerede styrer. Høyre-politikk er ingen ukjent størrelse for den jevne norske velger.”

Høyre skal holde det vi lover. Da er det greit at VG skriver at ”En grunn til at Høyre ikke blir så spektakulære i opposisjon er at de først og fremst oppfatter seg selv som et ansvarlig styringsparti.” Vi arbeider for et bredt, borgerlig alternativ. Det utkvitteres i samme avis med at vi har ”rollen som det samlende partiet på borgerlig side”.

Valgkampen kommer til å handle om Høyres nye løsninger, fordi Arbeiderpartiet i spissen for det rødgrønne alternativet ikke har så mye nytt å komme med. Men de prøver, med boklansering fra tidligere statssekretærer, nå i LO, og med utsagn om ”storstilt privatisering” fra partisekretær Raymnond Johansen. Slike kommer vi til å se mange av frem mot valget. Greit da å klokke inn at Bergens Tidende på lederplass mener at det blir ”vanskelig for de rødgrønne og LO å skape noe skremmebilde av situasjonen hvis Høyre får legge premissene for norsk politikk.”

Dagens Nærinslivs’ Alstadheim viser til at de rødgrønne har flyttet seg nærmere opposisjonen i våre hovedsaker om samferdsel og skole. Men samtidig kontrer Adressa med at ”Frykten for at Høyre nå er blitt så sentrumsorientert og sosialdemokratisk at valgkampen vil bli et langt gjesp, synes overdrevet.”

Det er nok å slåss om. Bergens Tidende har et stort oppslag om Høyres ambisjoner for skolen. Adressa legger vekt på valgfrihetsreformen våre for å fjerne helsekøene. Arbeiderpartiet er en dag bekymret for konkurranseevnen, og for lite investeringer i norsk næringsliv. Neste dag er det greit at norske, private eiere beskattes hardt med formuesskatt. Høyre vil skape trygge arbeidsplasser med sine forslag til skattepolitikk og ved å stimulere forskning og grundere. Samferdselspolitikken kan være vanskelig for velgerne å lese forskjellene ut av programmene partiene går til valg på, selv om Høyre er tydelig på at vi vil ha raskere utbygging ved å satse på mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering. Regjeringen sier den skal få opp tempoet, men som Alstadheim/DN skriver:  det er ”likevel en forskjell som kan få betydning for velgerne. De rødgrønne har styrt i snart åtte år. De kunne gjort noe før.” Adresseavisen trekker frem handlefriheten i lokalsamfunnet, og peker på en rekke av de forslagene i programforslaget vårt som er lagt frem som innebærer økt lokalt selvstyre, og større handlefrihet til kommunene.

Adresseavisen summerer opp at Høyre ”er fortsatt Høyre. Ny regjering vil gi ny kurs” og ”Det er lett å se forskjell på rødt og blått.”

Lavere skole, bedre skatt

Arbeiderpartiets strategi mot Høyre spriker i flere retninger nå.

  • Sterkest markeres skremsler om hva som kan skje dersom..ikke minst med H-Frp.
  • I disse dager er «stille-i-båten»-kritikken spesielt toneangivende. Det tar jeg med ro. Kommer mest som følge av frustasjon over at vi seiler stødig, og ikke seiler på skjær.
  • Så er omfavnelseslinjen i viktige saker også tydelig. Jonas Gahr Støres første 100 dager som helseminister har dels vært et forsøk på hvitvasking av helseforetakenes rykte. Dels har det vært å lansere gode H-forslag som forgjengerne hans har sagt nei til. På skole har Ap i dag Bratteli-seminar som understreker at det er en lang vei fra Hernes’ skoletanker på 90-tallet til omfavnelse av Høyres kunnskapsfokus i dag.

Heller ikke på skoleområdet er det grunn til å la seg rive med. Ap har hver valgkamp siden 2005 sagt at de vil ta skole-kommando i den rød-grønne regjeringen. Men lite har skjedd.

Trond Giske prøver å kombinere skremsler og omfavnelse på skoleområdet i dag. Man kan ikke spare seg til bedre skole. Høyre må velge: Enten satsing på bedre skole, eller skattekutt.

Tja. Giske er velkommen til å lese Høyres alternative statsbudsjett. Høyres satsing på etter- og videreutdanning av lærere, der regjeringen bare snakker om det. Parallellt med forslag om balanserte skattereduksjoner.

Eller sjekke ut hvilke kommuner som har den beste skolen, og hvilket parti som har ordføreren?

Men enda mer går tanken tilbake til 2001. Høyre vant valget på bedre skole, lavere skatt. Vi sa det så mange ganger, at tungen et par ganger slo krøll på seg slik at det kom ut som lavere skole og bedre skatt.

H og samarbeidsregjeringen leverte både med lavere skatt og bedre skoleløsninger i løpet av fire år. Og Arbeiderpartiet adopterte både skattenivået og Kunnskapsløftet da Stoltenberg 2 overtok. Mindre entusiastisk – og mindre evnerikt, slik at det til tider har minnet om trykkleifen – lavere skole og bedre skatt.Men like fullt.

Dersom H må velge mellom bedre skole eller skattekutt, antar jeg at Aps svar er mye høyere skatt for en mye bedre skole?

Velferdsordningene kan aldri bli bedre enn hva vi klarer å finansiere

Høyre la frem sitt alternative statsbudsjett i går – «Bærekraftig vekst – varig velferd». Budsjettalternativet har fått to ulike reaksjoner. Den standhaftige – fra Minerva kommentator Jan Arild Snoen – som mener det må være mulig å skjære mer ned, omprioritere hardere.

Og Pravda – representert ved Arne Strand, Dagsavisens redaktør. Han var til stede på pressekonferansen rundt budsjettet i går. Mest for å ha vært der. Mens Erna brukte sin innledning til å gjennomgå velferdsspørsmål, blant annet kunnskapspolitikk,helsekøer, barnevern og rusbehandling, satt Strand for det meste og så opp i taket eller ut av vindet.

Mens de andre tilstedeværende bladde ivrig i budsjettdokumentet, for å finne ut hvordan de ville dekke H-budsjettet,  lå hans eksemplar uåpnet foran ham under hele pressekonferansen.

Arne Strand stilte ikke ett spørsmål, han forlot pressekonferansen da den var slutt, uten å snakke med noen i Høyre-ledelsen. Vel hjemme i redaksjonen har han hakket ned en kommentar der det heter at «Erna og Siv er sant», ikke helt i tråd med blant annet Kjetil Bragli Alstadheims kommentar i Dagens Næringsliv. Men Høyre lever godt med den divergensen.

Det som derimot blir for dumt er hans kommentar om at de to partiene «er enige om å bygge ned fellesskapet og å redusere det offentliges rolle og betydning». Han kan altså ikke ha hørt på noe av det Erna sa, han har ikke lest hverken innledning eller tall i budsjettdokumentet fra pressekonferansen, han har ikke fått med seg ulike utspill fra Høyres representanter med forslag om å styrke budsjettets sosiale profil, som Linda Cathrine Hofstad Hellelands presentasjon i Vårt Land av en millionpakke til fattige barn, eller Høyres øvrige tiltak for å styrke barnevernet.

Det er tydelig at ikke alle velgerne leser Arne Strands analyser i Dagsavisen. På tross av hans vurdering av Høyre, måtte avisen i dag presentere en meningsmåling der 29.0 pst av velgerne gir Høyre sin støtte. Som i Moskva: Pravda presenterte sitt verdensbilde. Men måtte likevel se at Berlinmuren falt.

Arbeiderpartiets linedans i skattedebatten

Arbeiderpartiet mener å ha funnet formelen for å vinne tilbake velgere fra Høyre…Om vi skal dømme etter dagens trontaledebatt. Det er å mane frem skremmebilder om rasering av velferdsstaten dersom Høyre kommer til makten. Som velger vil du møte «skattekutt er velferdskutt» en rekke ganger fram mot valget.

Men det er en rekke paradokser i budskapet:

1) I en rekke norske kommuner hevder venstresiden i tråd med dette budskapet at det vil gå galt dersom det ikke innføres eiendomsskatt. Likevel er velgerne i disse kommunene godt fornøyd med sine H-ordførere, og kommunene leverer vel så godt på undervisningskvalitet i skolen og eldreomsorg som kommuner med Ap-ordfører.

2) Det var like sterke advarsler fra Arbeiderpartiet mot Høyre da vi lovte skattelettelser foran valget i 2001. Vi gjennomførte i Samarbeidsregjeringen betydelige skattelettelser, mer enn 20 milliarder kroner. I ettertid har Arbeiderpartiet funnet ut at disse lettelsene var riktige. Derfor ble det både i Soria Moria erklæringen fra 2005 og 2009, grunnlaget for den sittende regjering, slått fast at skattenivået skal holdes uforandret. På et nivå 20 milliarder kroner lavere enn da Stoltenbergs første regjering gikk av i 2001.

Nå tilbakeviser Arbeiderpartiets parlamentariske leder heftig at skattene skal opp. Det er ikke aktuell politikk, hevder Helga Pedersen i en pressemelding i da. Med andre ord – sykehjemsplasser er viktig, men ikke så viktig at vi kan sette OPP skattene?

3) Ett av Arbeiderpartiets kronargumenter er Sverige. I Sverige er skattene satt ned, og se hvordan det da har gått med arbeidsledigheten, ropes det. Men a) Sosialdemokratene i Sverige har støttet det meste av disse lettelsene. b) Velgerne har applaudert denne politikken, ved å gi Moderaterna et kanonvalg og Sosserna et elendig valg c) Den økonomiske veksten i Sverige skyter fart som følge av regjeringens politikk d) Ap underslår at det er oljepengene som har gitt Norge en mulighet til å smøre økonomien slik at vi har unngått en høy arbeidsledighet.

4) Fremtidens velferd er avhengig av økt verdiskapning og at vi stimulerer flest mulig til å være i jobb. Da er skattenivået viktig, både for å stimulere private grundere til jobbskapning og for å sikre at det lønner seg for lavtlønnete å øke eller opprettholde yrkesdeltagelsen sin.

Høyres skattepolitikk i programmet vårt er nettopp utformet med to siktemål: At det alltid skal lønne seg å jobbe, gjennom utforming av overtidsskatt (marginalskatt), økning av minstefradrag, skatt for pensjonister. At bedriftsetablering og investering i Norge skal lønne seg. Derfor foreslås det å fjerne deler av den særnorske formuesskatten.

Arbeiderpartiet danser på line: Skattekutt er velferdskutt, men skatteøkning er ikke velferdsøkning. Vanskelig å se hvordan de kan unngå å falle ned.

PS: Arbeiderpartiets forsvar for velferdsstaten og angrep på Høyre inneholdt i dagens debatt et annet element: Høyre er ikke tilstrekkelig opptatt av trepartssamarbeidets, les fagbevegelsens, betydning for velferden. Men heller ikke her er man riktig helhjertet: Alle husker Martin Kolbergs fagbevegelse, fagbevegelse, fagbevegelse.  Men i dag i trontaledebatten var det tre ulike faktorer som var viktig for velferdsstaten. Det var et høyt skattenivå, en stor offentlig sektor …og fagbevegelsen.

Fra å innta alle plassene på Kolbergs seierspall må altså LO nå nøye seg med bronsepallen. Grunn til uro på Youngstorget?

Dumme velgere – og Høyres velferdsløsninger

Da de rødgrønne vant regjeringsmakten i 2005 hadde de tre overordnete prosjekter:

  • Flertallsregjering,
  • mer penger til offentlige budsjetter, fremfor alt til kommunene, og
  • nei til private løsninger.

Så har det vist seg, stadig sterkere, at en flertallsregjering ikke er mer styringsdyktig eller handlekraftig, at man ikke har klart å løse velferdsutfordringene på tross av handlefrihet til å bruke mye penger, og avvisningen av private løsninger er et blindspor som velgerne har stadig mindre forståelse for.

Erna Solberg sa i sin tale til Høyres stortingsrepresentanter sist torsdag at Høyres sjel ligger i velferdspolitikken. Det har fått SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell til å «tenne på alle plugger» som Dagsavisen skriver i dag. Høyre er kun en bremsekloss, utbasunerer han.

Høyre anviser andre løsninger enn SV. Vi mener at det er viktig at du som skattebetaler beholder så mye av egen inntekt at du kan ta vare på deg selv og dine nærmeste. Dersom offentlige velferdsløsninger skal realiseres ved å skatte deg i hjel, vil ikke det fremme velferdssamfunnet. SV retorikk sier at skattelettelser er uforenlig med velferdsstatens utfordringer.

Høyre sier også at verdiene må skapes, slik at der blir nok å fordele. Formuesskatt på verdier som står i bedriftene er eksempler på en skatt som truer arbeidsplasser i familieeide bedrifter mange steder i Norge. SV ser bort fra arbeidsplassene, og snakker om skattelette for de «rike». Sannheten er at det meste av Høyres skattelettelser er rettet inn slik at det skal lønne seg for den enkelte å jobbe, og for å sikre trygge jobber og bedrifter.

Høyre mener at private i mange tilfeller kan levere tjenester like godt som det offentlige. SV vil stramme inn, det siste eksemplet er forslaget om endringer i regelverket for de private barnehagene. Med disse reglene på plass ville langt færre våget å satse på barnehageutbygging, vi ville ikke hatt full barnehagedekning. Da blir det patetisk når Solhjell hevder at Høyre har ønsket å bremse utbyggingstempoet. Hvor har han det fra?

Solhjell hevder at Høyre var mot innføring av alderstrygd, mens sannheten er at alderstrygden ble vedtatt i Stortinget under en Høyre-regjering i 1923, og Folketrygden tilsvarende ble innført under den borgerlige Borten-regjeringen.

Høyre er opptatt av utdanning og skolens betydning for å hindre at store befolkningsgrupper blir satt på sidelinjen, fordi så mange ikke kan lese og skrive ordentlig.

Men Solhjell gjør klokt i å konsentrere seg om egen politikk fremfor å lage skremmebilder som velgerne ikke kan tro på. Høyre anerkjenner at også regjeringspartiene ønsker å utvikle velferdssamfunnet, vi har ambisjoner på begge sider av den politiske midtstreken. Men løsningene er forskjellige.

SVs parlamentariske leder kunne like gjerne ha rykket ut med beskjed om at velgerne er dumme. Velgerne kjenner Høyre, de kjenner våre løsninger, og i øyeblikket scorer Høyre stadig bedre på meningsmålinger, senest i dag i Dagbladet. Vår tilnærming til velferd etterspørres fremfor regjeringens egen.

Økt skatt og nei til private er gal medisin for velferdsutviklingen

Regjeringspartiene demonstrerer grunnen til at velgerne vender dem ryggen i to ferske utspill. I går var SV ute på vegne av regjeringen og foreslo forbud mot utbytte for private barnehager. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7225333 Tilsynelatende et utspill for å dempe «privat griskhet». Men i realiteten et hjelpeløst forsøk på å sette privat mot offentlig på den politiske agendaen. Full barnehagedekning ville aldri vært mulig uten privat initiativ og private barnehager. Ved å foreslå virkemidler som i realiteten skremmer unna gründere og ildsjeler, kan SV og regjeringen bidra til å snu utviklingen og skape nye køer.
Statssekretær Lisbeth Rugtvedt hevder at forslaget om forbud skal sikre at «de 27 milliardene vi i dag bruker på barnehager skal gå til å drive barnehagene». Men realiteten er at privat fokus på effektiv drift og mulig overskudd innenfor de kvalitetskrav som gjelder i sektoren kan sikre at pengene brukes bedre av både kommunale og private. (..og Rugtvedt unnlot dertil å presisere hvilken forsvinnende liten del som går til utbytter pr idag.)
I dag er min partisekretærkollega Raymond Johansen ute og tenker høyt om fremtidige utfordringer med eldrebølge. (Trolig for å fjerne fokuset fra at regjeringen i denne perioden ikke klarer å oppfylle egne løfter om sykehjemsplasser.) Svaret kommer mekanisk fra en sosialdemokrat: Med eldrebølge trengs det mer penger i det offentlige. Skattene må (trolig) heves mot slutten av tiåret. http://e24.no/makro-og-politikk/article3747916.ece
Analysen er like upresis som hans tidligere propaganda om at skattekutt er velferdskutt.
Den største utfordringen Norge står overfor i årene fremover er knyttet til arbeidskraft: Vi har altfor mange i arbeidsfør alder som ønsker å bidra, men som er på trygd. Samtidig vil en stadig større andel av befolkningen være pensjonister. Dersom skattene skal økes er det to hovedgrep: Økt beskatning av bedriftene eller bedriftseierne. Det vil flytte mer av næringsliv ut av landet. Eller økt beskatning av arbeid. Det vil ikke oppmuntre til økt arbeidsdeltagelse fra noen av de gruppene der det finnes reserver. Med andre ord: Økt skatt vil ikke hjelpe på velferdsutfordringene, det vil forsterke dem.
%d bloggers like this: