Valgkampen vil dreie seg om Høyres løsninger

Høyres programkomite la i går frem sitt forslag til program for neste periode. Der trekkes det opp løsninger innenfor skole, helse, samferdsel og trygge arbeidsplasser. Responsen på forslaget til stortingsvalgprogam som ble lagt frem i går, viser at tiden frem mot valget vil dreie seg om Høyres ideer og Høyres løsninger.

Image

I mediene varierer reaksjonen fra at Høyre holder stø, moderat kurs (Aftenposten) til at ”Alt skal privatiseres. (Klassekampen).  Vi får bedømme slik det gjøres med poeng i skihopp: Trekk fra laveste og høyeste, bruk snittet av de andre, og du har et rimelig troverdig bilde.

Høyres landsmøte vil ha det endelige ord om utforming av de politiske løsningene. Men Høyres oppslutning er ikke bare et spørsmål om program, det er også hvordan vi fremstår, og hvordan velgerne oppfatter oss, hvilken profil vi har. Jeg vil gi honnør til programkomiteen for at den har bidratt til å forsterke bilde av et Høyre som ønsker å styre, som er gjenkjennelig fordi vi er ordførerparti for mer enn halvparten av befolkningen. Som tydeliggjør vår sosialpolitikk, som tror på verdien av mangfold, tror på at alle gis muligheter gjennom å realisere kunnskapssamfunnet.

Samtidig er det ikke bare programkomiteen som skal ha honnør, som Adressas Harry Strand skriver, utfra de 3000 innspill som har kommet til programmet:  ”Det er mange år siden Høyre har fremstått som en så levende organisasjon.”

Deler av pressen er svært opptatt av metaforen om at Høyre har vokst ved å sitte stille i båten. VGs Frithjof Jacobsen kommenterer at ”det er en analyse som halter. Veldig mange av de som i dag oppgir at de vil stemme Høyre bor i kommuner der Høyre allerede styrer. Høyre-politikk er ingen ukjent størrelse for den jevne norske velger.”

Høyre skal holde det vi lover. Da er det greit at VG skriver at ”En grunn til at Høyre ikke blir så spektakulære i opposisjon er at de først og fremst oppfatter seg selv som et ansvarlig styringsparti.” Vi arbeider for et bredt, borgerlig alternativ. Det utkvitteres i samme avis med at vi har ”rollen som det samlende partiet på borgerlig side”.

Valgkampen kommer til å handle om Høyres nye løsninger, fordi Arbeiderpartiet i spissen for det rødgrønne alternativet ikke har så mye nytt å komme med. Men de prøver, med boklansering fra tidligere statssekretærer, nå i LO, og med utsagn om ”storstilt privatisering” fra partisekretær Raymnond Johansen. Slike kommer vi til å se mange av frem mot valget. Greit da å klokke inn at Bergens Tidende på lederplass mener at det blir ”vanskelig for de rødgrønne og LO å skape noe skremmebilde av situasjonen hvis Høyre får legge premissene for norsk politikk.”

Dagens Nærinslivs’ Alstadheim viser til at de rødgrønne har flyttet seg nærmere opposisjonen i våre hovedsaker om samferdsel og skole. Men samtidig kontrer Adressa med at ”Frykten for at Høyre nå er blitt så sentrumsorientert og sosialdemokratisk at valgkampen vil bli et langt gjesp, synes overdrevet.”

Det er nok å slåss om. Bergens Tidende har et stort oppslag om Høyres ambisjoner for skolen. Adressa legger vekt på valgfrihetsreformen våre for å fjerne helsekøene. Arbeiderpartiet er en dag bekymret for konkurranseevnen, og for lite investeringer i norsk næringsliv. Neste dag er det greit at norske, private eiere beskattes hardt med formuesskatt. Høyre vil skape trygge arbeidsplasser med sine forslag til skattepolitikk og ved å stimulere forskning og grundere. Samferdselspolitikken kan være vanskelig for velgerne å lese forskjellene ut av programmene partiene går til valg på, selv om Høyre er tydelig på at vi vil ha raskere utbygging ved å satse på mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering. Regjeringen sier den skal få opp tempoet, men som Alstadheim/DN skriver:  det er ”likevel en forskjell som kan få betydning for velgerne. De rødgrønne har styrt i snart åtte år. De kunne gjort noe før.” Adresseavisen trekker frem handlefriheten i lokalsamfunnet, og peker på en rekke av de forslagene i programforslaget vårt som er lagt frem som innebærer økt lokalt selvstyre, og større handlefrihet til kommunene.

Adresseavisen summerer opp at Høyre ”er fortsatt Høyre. Ny regjering vil gi ny kurs” og ”Det er lett å se forskjell på rødt og blått.”

Åpenhet om bidrag til politiske partier – hva er problemet?

I dag ble det kringkastet som toppsak av NRK at Stein Erik Hagen vil gi bidrag til de politiske partiene for å rette opp det forspranget Ap og venstresiden får i valgkampen gjennom støtten fra LO.

Høyre sier takk til Hagen. Men det er utrolig hvor mange ganger en trivialitet kan gjøres til overskrift i media. Og det viser at det er mange mil – på flere måter – mellom norsk innenriksdebatt og det som har preget media i helgen: terroren i Algerie.

Jeg stiller til debatt når jeg blir spurt om dette, både for å understreke at dette verken er skummelt eller hemmelig. Og dessuten har flere godt av å høre hovedpoenget: Høyre går til valgkamp med meningsmålinger der vi har omlag 30 pst av velgerne i ryggen. Men vi har inntekter som et 17 pst parti.

I Politisk Kvarter ble jeg møtt av Marianne Marthinsen fra Arbeiderpartiet, som hadde en variant av partiets skremsler om Høyres politikk: Høyre er mot åpenhet om bidrag. (Snodig all den tid dagens debatt kom på bakgrunn av full åpenhet fra både giver og mottaker.) Høyre har stemt i mot forslag om åpenhet om bidrag i Stortinget. (Nei, men Høyre stemte for vårt eget forslag som faktisk ville bidra til åpenhet hele tiden, ikke bare i valgår. Høyre har også i lang tid publisert fortløpende de bidragene vi får.) Høyre vil gi Hagen skattefradrag for bidraget sitt. (Nei, men vi tar til orde for at du skal kunne få et begrenset fradrag for medlemskontingent og smågaver til partier såvel som til andre organisasjoner.)

Høyres politikk blir ikke påvirket av bidragene. Men vi er glad for at mange i næringslivet, såvel som velgere fleste, setter pris på våre løsninger for å Skape trygge arbeidsplasser, og derfor ønsker regjeringsskifte.

Bidragene er faktisk beskjedne. Høyre har langt større inntekter fra medlemskontingent, og fra småbidrag enkeltvis eller fra faste givere. Men vi tar gjerne i mot fra flere. For dette valget skal vi vinne. Åtte år med de rødgrønne er nok. Norge trenger Nye ideer og bedre løsninger.

Skape trygge arbeidsplasser – eller vinne valg koste hva det koste vil

I dag legges det frem en rapport som viser at deler av norsk næringsliv går så det suser. Dersom du har jobb i eller har kompetanse i industri som er knyttet til olje og gassnæringen, er du heldig. Men rapporten viser også at mye annet næringsliv sliter, med markedene, med kostnadsnivå.

Høyre vil vinne valget for å legge til rette for at det skapes trygge arbeidsplasser, og at det skjer i flere deler av Norge enn de olje og gasstilknyttede. Da er det viktig at vi har kunnskap i skolen og satsing på forskning. Bare slik kan vi ha arbeidsplasser som kan forsvare gode lønninger. Vi må jobbe smart i Norge for å kunne ha høye lønninger.

Men vi må også sikre at det er flere enn staten som investerer i norsk næringsliv. Store deler av fastlandsindustrien lider av investeringstørke. Statsministerens og Aps svar? En tullete kampanje mot Høyre, fordi vi vil fjerne formuesskatten.

Formuesskatten gjør det mer lønnsomt for private eiere å flytte verdiene ut av Norge. Formuesskatten gjør det billigere for utlendinger enn for norske eiere å kjøpe aksjer i norske selskap.

Dette bekymrer også næringsminister Trond Giske, som mener at formuesskatten bør fjernes. Dette har også bekymret LO-lederen. Men i dag raser Flåthen mot dem som vil fjerne formuesskatten fordi motivet deres visstnok er å gjøre de rike rikere. Jeg burde ta ham på alvor. Han kjenner mange av dem gjennom sine styreverv, og gjennom de selskapene LO har store aksjeposter. Men nå er det valgkamp, og Flåthen snakker mot bedre vitende.

Erna har brukt som ekspempel på formuesskattens utslag at også eiere av bedrifter med underskudd må betale skatt av verdiene i bedriften. Det er håpløst, det gjør arbeidsplassene mindre trygge. Arbeiderpartiets spin-doctorer har solgt inn til VG i dag, at pølsemaker Idsøe i Stavanger, og noen av de andre eksemplene, ikke har underskudd hvert år.

Utfra vinkel i saken er dette solgt inn som en dårlig nyhet. For min del er dette en god nyhet. Formuesskatt som krever at en bedriftseier tar ut utbytte kan true arbeidsplassene i en bedrift. Jeg er glad for at pølsemaker Idsøe i Stavanger ikke har gått konkurs, men har snudd underskudd til overskudd. For APs leder i finanskomiteen, Torgeir Michaelsen, er det kanskje annerledes?

I spin-doctorenes kamp for å vinne valget for de rød-grønne er muligens noen arbeidsplasser i Stavanger bare en pølse i slaktetiden.

%d bloggers like this: