Valgkampen vil dreie seg om Høyres løsninger

Høyres programkomite la i går frem sitt forslag til program for neste periode. Der trekkes det opp løsninger innenfor skole, helse, samferdsel og trygge arbeidsplasser. Responsen på forslaget til stortingsvalgprogam som ble lagt frem i går, viser at tiden frem mot valget vil dreie seg om Høyres ideer og Høyres løsninger.

Image

I mediene varierer reaksjonen fra at Høyre holder stø, moderat kurs (Aftenposten) til at ”Alt skal privatiseres. (Klassekampen).  Vi får bedømme slik det gjøres med poeng i skihopp: Trekk fra laveste og høyeste, bruk snittet av de andre, og du har et rimelig troverdig bilde.

Høyres landsmøte vil ha det endelige ord om utforming av de politiske løsningene. Men Høyres oppslutning er ikke bare et spørsmål om program, det er også hvordan vi fremstår, og hvordan velgerne oppfatter oss, hvilken profil vi har. Jeg vil gi honnør til programkomiteen for at den har bidratt til å forsterke bilde av et Høyre som ønsker å styre, som er gjenkjennelig fordi vi er ordførerparti for mer enn halvparten av befolkningen. Som tydeliggjør vår sosialpolitikk, som tror på verdien av mangfold, tror på at alle gis muligheter gjennom å realisere kunnskapssamfunnet.

Samtidig er det ikke bare programkomiteen som skal ha honnør, som Adressas Harry Strand skriver, utfra de 3000 innspill som har kommet til programmet:  ”Det er mange år siden Høyre har fremstått som en så levende organisasjon.”

Deler av pressen er svært opptatt av metaforen om at Høyre har vokst ved å sitte stille i båten. VGs Frithjof Jacobsen kommenterer at ”det er en analyse som halter. Veldig mange av de som i dag oppgir at de vil stemme Høyre bor i kommuner der Høyre allerede styrer. Høyre-politikk er ingen ukjent størrelse for den jevne norske velger.”

Høyre skal holde det vi lover. Da er det greit at VG skriver at ”En grunn til at Høyre ikke blir så spektakulære i opposisjon er at de først og fremst oppfatter seg selv som et ansvarlig styringsparti.” Vi arbeider for et bredt, borgerlig alternativ. Det utkvitteres i samme avis med at vi har ”rollen som det samlende partiet på borgerlig side”.

Valgkampen kommer til å handle om Høyres nye løsninger, fordi Arbeiderpartiet i spissen for det rødgrønne alternativet ikke har så mye nytt å komme med. Men de prøver, med boklansering fra tidligere statssekretærer, nå i LO, og med utsagn om ”storstilt privatisering” fra partisekretær Raymnond Johansen. Slike kommer vi til å se mange av frem mot valget. Greit da å klokke inn at Bergens Tidende på lederplass mener at det blir ”vanskelig for de rødgrønne og LO å skape noe skremmebilde av situasjonen hvis Høyre får legge premissene for norsk politikk.”

Dagens Nærinslivs’ Alstadheim viser til at de rødgrønne har flyttet seg nærmere opposisjonen i våre hovedsaker om samferdsel og skole. Men samtidig kontrer Adressa med at ”Frykten for at Høyre nå er blitt så sentrumsorientert og sosialdemokratisk at valgkampen vil bli et langt gjesp, synes overdrevet.”

Det er nok å slåss om. Bergens Tidende har et stort oppslag om Høyres ambisjoner for skolen. Adressa legger vekt på valgfrihetsreformen våre for å fjerne helsekøene. Arbeiderpartiet er en dag bekymret for konkurranseevnen, og for lite investeringer i norsk næringsliv. Neste dag er det greit at norske, private eiere beskattes hardt med formuesskatt. Høyre vil skape trygge arbeidsplasser med sine forslag til skattepolitikk og ved å stimulere forskning og grundere. Samferdselspolitikken kan være vanskelig for velgerne å lese forskjellene ut av programmene partiene går til valg på, selv om Høyre er tydelig på at vi vil ha raskere utbygging ved å satse på mer helhetlige løsninger for planlegging, bygging og finansiering. Regjeringen sier den skal få opp tempoet, men som Alstadheim/DN skriver:  det er ”likevel en forskjell som kan få betydning for velgerne. De rødgrønne har styrt i snart åtte år. De kunne gjort noe før.” Adresseavisen trekker frem handlefriheten i lokalsamfunnet, og peker på en rekke av de forslagene i programforslaget vårt som er lagt frem som innebærer økt lokalt selvstyre, og større handlefrihet til kommunene.

Adresseavisen summerer opp at Høyre ”er fortsatt Høyre. Ny regjering vil gi ny kurs” og ”Det er lett å se forskjell på rødt og blått.”

Den rødgrønne maktarrogansen rår

Regjeringen har pusset embedsverket på Stortinget for å begrense spørrelysten. Det er i seg selv en utidig innblanding statsmaktene imellom. Det er også et nytt eksempel på en regjering som har feil fokus: På opposisjonen fremfor på å styre landet og gjennomføre politikk.

Saken blir verre av at regjeringen denne uken både har demonstrert at den gjerne utreder konsekvenser av politikk den mener opposisjonspartiene foreslår, attpåtil med innleid hjelp. Og når opposisjonen foreslår politikk, besvares spm fra regjeringens egne på Stortinget med ekspressfart. Det er ikke noe galt med regjeringskvartalets kapasitet. Men den brukes feil.

Image

Saken: I dag er det et oppslag i Dagens Næringsliv om at finansministerens øverste embedsmann, finansråd Gjedrem, har henvendt seg til Stortinget for å få endret arbeidsordningen i Stortinget, «slik at antall spørsmål begrenses noe.» Som Per-Kristian Foss uttaler, i egenskap av medlem av Stortingets presidentskap: «Det kan godt hende noen spørsmål er unødvendige, men det skal vi ikke ha noen sensurinstans for. Det kan godt tenkes at noen av spørsmålene inneholder dumskap i den forstand at spørsmålene allerede er besvart, men det må man regne med i politikken. Men da er de til gjengjeld lette å svare på.» Det er ingen grunn til å tro at Svein Gjedrem har sendt spørsmålet i et vakuum. Dette er trolig klarert enten mot regjeringsråd, statsministerens øverste embedskvinne eller mot finansministeren, trolig begge. Det er altså uttrykk for et mer forankret syn i regjeringen. I seg selv et uttrykk for at den rød-grønne flertallsregjeringen har sittet for lenge.

Jeg var selv en del av det politiske apparatet i den forrige regjeringen. Jeg tør ikke tenke på raseriet fra Arbeiderpartiet i opposisjon dersom mindretallsregjeringen Bondevik 2 hadde brukt en fremtredende representant for embedsverket til å rette en slik henvendelse til Stortinget. Mistillit ville ikke være langt unna.

Det blir mer penibelt for regjeringen ved at denne uken har kommet et par andre saker som uttrykker en maktarrogant vilje til å bruke regjeringsapparatet som valgkampmaskin for de rødgrønne til fortrengsel for «trivielle» oppgaver som å yte opposisjonspartiene svar.

I går retwitret statsministeren ivrig sin egen rådgiver om at Finansdepartementet hadde regnet ut virkningene av Høyres forslag knyttet til formuesskatten. Det «morsomme» var at Finansdepartementets beregninger lå i et svar på skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Marthinsen. I stortingets forretningsorden heter det at «Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet.» Statsrådene pleier å bruke den tiden de har lov til å bruke. Men ikke her. På tross av Gjedrems bekymring for arbeidet i Finansdepartementet, med alt maset fra Stortinget: Her var spørsmålet oversendt onsdag, besvart og lagt ut på hjemmesidene torsdag. Og vel å merke dette er ikke en sak som Stortinget har til behandling. Det var noe Marianne Marthinsen – og Jens Stoltenberg – vil ha til sin valgkampretorikk.

Tidligere i uken meldte NRK Dagsnytt at forskeren Terje P. Hagen på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet Høyres modell for styring av sykehusene. Som Bent Høie sier: «Rart at han ikke har kontaktet oss, for det han har utredet er ikke vår modell.»

Regjeringen prioriterer ressursene, den prioriterer embedsverkets tid. Den synes det er plagsomt med opposisjonens spørsmål. Men den bruker embedsverkets både tid og ressurser til valgkamparbeidet for de rødgrønne.

Tid for ny regjering.

Slutt på valgkamppausen – klart for demokratimobilisering. 28 dager igjen.

Tre uker uten alminnelig aktivitet av politiske utspill og kommentarer har i alle fall dokumentert at pressen er avhengige av de folkevalgte for å lage avis, radio og TV. På den andre siden ser jeg at mange politikere også synes det er godt å komme i gang og få gitt uttrykk for oppfatninger om de viktige samfunnsspørsmål.

Høyre har i dag et fokus på skole, med oppslag i flere regionaviser, inkludert Aftenposten, om Min drømmelærer. Men før jeg blogger om dette, er det greit å oppsummere noen av problemstillingene fra ukene som har gått, ikke knyttet til terroren, men det mer hverdagslige, hvordan påvirker den demokrati og valgkamp.

Som generalsekretær i Høyre har jeg i denne tørkeperioden opplevd flere telefoner fra journalister og medieoppslag enn vanlig  i denne rollen. Et knippe av spørsmålene, og mine tilbakemeldinger.

Er det ikke udemokratisk å stanse politiske ytringer?

Spørsmålet kom samme dag som landets største avis antydet at alle partiene burde ventet på statsministeren og utsatt valgkampåpning til etter 21. august. De to vinklene holdt sammen viser at det var et brukbart kompromiss å ha en felles oppstart nå sist lørdag 13. august.

Er Høyre bekymret for alle sympatistemmene til Arbeiderpartiet?

Det er høyst forståelig at vi i noen dager så at mange velgere gir uttrykk for respekt for den jobben statsminister Stoltenberg gjør som statsminister i disse dager. Samtidig viser meningsmåling i Oslo at ordfører Fabian Stang har sterkere oppslutning enn noen gang – langt inn i Arbeiderpartiets rekker.Bildet vil bli mer nyansert jo nærmere vi kommer valget.

Norge har opplevd en nasjonal tragedie, en terroraksjon som var rettet mot hele det norske demokratiet. Det viser igjen ved en tilstrømming av medlemmer til alle partier. Høyre og Unge Høyre har på tre uker etter 22.7. fått mer enn 1000 nye medlemmer, et helt usedvanlig høyt tall.

Vil det bli en kjedelig valgkamp? Legger Høyre spesielle bånd på seg i valgkampen nå?

Responsen fra folk på de mange valgkamparrangementene Høyre har hatt over hele landet nå på lørdag har vært utrolig positiv. Jeg tror et fokus på lokale saker er helt på sin plass nå. Skal vi mobilisere til høyere valgdeltakelse, er ikke kjekkel med Carl I. Hagen det rette. Det minner bare velgerne om alt som har vært i politikken, «krangling», spissformulere for å skaffe overskrifter, all PR er god PR.

Folkestyrets aller beste verdier ligger i de tusenvis av kandidater som stiller til valg, og sier seg villig til å bruke mange timer ukentlig på å lese dokumenter, stille på møter, fremme forslag. De beste verdiene ligger i innsatsen til tusenvis av frivillige som stiller på morgenaksjoner ved busstasjoner, husbesøk, stands, de kommende fire ukene.

Skal vi bygge konkret videre på høystemte ønsker om å bygge et enda bedre samfunn, gjør vi det ved å ta skritt mot en bedre skole med gode lærere som formidler kunnskap og verdier i den enkelte kommune, og kvalitet i eldreomsorgen som gir et konkret og lokalt innhold til et ord – omsorg – som har blitt mye brukt etter 22.7.

Blir det vanskelig å drive valgkamp nå?

Tvert i mot. Høyres valgkampstrategi er mer relevant enn vi kunne drømme om.

– Høyre snakker om egen politikk.

– Høyre ønsker ikke å bidra til unødig krangling partiene i mellom.

– Høyre vil fokusere på at dette er et lokalvalg, der vi har et enormt antall dyktige lokale kandidater med ordførerne i spissen, og hvor det betyr noe hvilket parti som styrer, for kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen, trygge lokalsamfunn.

– Høyre vil møte velgerne ansikt til ansikt. Vi vil gjennomføre en svær kampanje for husbesøk.

Hvordan kommenterer dere den tilbakegangen Høyre har hatt på meningsmålingene etter 22.7.?

Å ha en nedgang til 25 pst. på landsbasis er et luksusproblem. Et slikt valgresultat vil overstige de forventningene Høyre har hatt til valget. Og det nivået måler vi nå på en kurve som igjen har begynt å stige siste uke. Aftenposten hadde blant annet en måling sist uke som ga Høyre høyere tall.
Meningsmålingene viser også at velgerne skiller mellom lokalvalg og stortingsvalg. Oppslutningen om de to store partiene er svært forskjellig på stortingsmåling og kommunemåling fra samme institutter.

Nivået nå er en kjempeinspirasjon til å mobilisere velgere frem mot valgdagen om fire uker.

Høyreflom i innlandet?

Nettmediene melder om «Tiårsflom for Høyre». Kanskje ikke så rart da at vannet stiger i innlandet. Men nei, selv om Høyre tar ansvar gjelder ikke det skadeverket i Gudbrandsdalen og andre steder.

Men likevel er det ekstra mye å glede seg over i lokale meningsmålinger fra Hedmark og Oppland om dagen. Dagens gladeste nyhet: Tynset, der H fikk mindre enn 3% av stemmene til Fylkestingsvalg i 2007, ikke liste til kommunestyret; 16 pst på lokal måling i dag.

Og i helgen Elverums-måling der Høyre fikk 33,5 pst. og er største parti.

Det er hyggelig å se gode tall for Høyre på landsmålinger. Det inspirerer, men gir ikke noe løfte om valgresultat i september. Men lokale målinger på steder der Høyre-tillitsvalgte har kjempet i nordavind i mange år, og dobler oppslutningen..det unner jeg både lokale ordførerkandidater og reisende fylkessekretærer med Rangdi i spissen.

Valgforskende allvitere

Ekspertise er en forunderlig sak.

Er det et spørsmål om en miljøsak i pressen dukker en Lars Haltbrekken fra Naturvernforbundet, en Rasmus Hansson fra WWF eller en Fredric Hauge fra Bellona opp. Betydelig selvtillit utstråles, og lesere/lyttere/ seere gis en opplevelse av at her er det fagkompetanse tilsvarende flere doktorgrader i biologi. (Ja, jeg glemte Kurt Oddekalv. Han spiller på action fremfor teoretisk snikksnakk.) Jo flere av disse herrer med markeringsbehov på vegne av miljøet som har dukket opp, jo større konkurranse om å trenge gjennom i media.

Lett match for journalistene, miljøforkjemperne kommer jo nærmest ubedt, og er langt lettere å intervjue enn den faktiske ekspertisen på Universitetene.

Det er lett å skjønne miljøforkjemperne de har en sak å arbeide for – og de skal mobilisere støtte i opinionen.

Verre er det med standen av valgforskere. I utgangspunktet nøytral ekspertise, som utfra fag og bakgrunn burde være opptatt av å holde seg innenfor det de faktisk har kompetanse på.

Men denne standen forundrer stadig, og i dag er det to sylferske eksempler som påkaller kommentar. Jeg tenker ikke på Frank Aarebrot. Nei da, jeg har ikke glemt Frank’en. Men han er befriende ærlig om sine hensikter. Han er en samfunnsdebattant, som går på barrikadene for Vestlandet og sosialdemokratiet, men som også har et vennlig blikk for Erna. (Hun er jo tidligere student.) Frank Aarebrot toner flagg. Og da kan mottakeren filtrere budskapet.

Dagens to eksempler gjelder to andre, som er skråsikre på henholdsvis velgernes vurderinger av en ordførerkandidat og på de konstitusjonelle konsekvensene av et overtramp.

Professor Bernt Aardal er intervjuet om effekten av at Carl I Hagen ønsker å stille som ordførerkandidat for Fremskrittspartiet. «Valgforsker har tro på Hagen». Vurderingene hans er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men jeg savner belegg utfra valgforskningsmateriale. Det pussige i denne saken er at den ene ordførermålingen som er foretatt viser at Carl I Hagen scorer svært beskjedent i forhold til konkurrenten, sittende ordfører Fabian Stang. Professor Aardal mener mye mer også, at Hagen vil satse på en mer politisk valgkamp enn ordførerkandidaturet skulle tilsi, med mer. Interessant nok, dersom det kom fra en kommentator i Aftenposten, men er det valgforskning som ligger til grunn?


Verre med professor Anders Todal Jenssen. Han er bedt om å kommentere saken med Røkke-gaven som Liv Signe Navarsete har tatt imot. Og det gjør han. For den som lurte på om denne saken får politiske konsekvenser for Navarsete. Ta det med ro – valgforskeren har konkludert.

«Navarsete har fått råd om å legge seg langflat, og det gjør hun. Hvis dette er enden på historien, at det ikke dukker opp flere mystiske gaver, er dette godt nok» sier Todal Jenssen. Og ikke nok med det: Hans valgforskning tilsier at hun er troverdig når hun sier at hun ikke var tilstrekkelig oppmerksom, og som forsker mener han tydeligvis også at det er en egen standard for gaver til distriktspolitikere: «Dette må forstås ut fra hennes ståsted som distriktspolitiker» sier Todal Jenssen.

Nei da, jeg er ikke støtt, bare forundret.Men er det journalister som spør eller valgforskere som svarer som er problemet? Jeg vet ikke.

PS1: Carl I Hagen er velkommen i Oslo-politikken. Riktignok er det ikke bruk for ham som ordfører, byen har Fabian Stang som er den beste kandidaten også for en ny fireårs periode. Men Hagens inntreden betyr at han vil kjempe for at det borgerlige flertallet i Oslo-politikken skal fortsette og det er bra.

En todimensjonal valgtest

Første dag etter ferien, og jeg har bestemt meg for at hjernen er for mye i hvilemodus til å hive meg på de politiske debattene som går på Twitter og i media.

Så da har jeg varmet opp med (nok en) test av standpunkt til politiske spørsmål. (Takk til Kristinn for lenken!) Men denne gangen en som skiller seg fra de norske avisenes hjelp til å velge parti til stortingsvalget. Kanskje vil denne to-dimensjonale testen vise at alle nordmenn er sosialdemokrater? Det var utgangspunktet mitt, men også etter denne testen, med mer amerikanske briller kom jeg ut på moderat høyreside i forhold til økonomisk politikk – det som for en del definerer politisk ståsted.

. My Political Views
I am a center-right moderate social libertarian
Right: 2.82, Libertarian: 1.34

Political Spectrum Quiz

Derimot viser testen at med amerikanske øyne er vi nordmenn «sosiale libertarianere».

For alle politiske nerder i Norge, som har brukt eller fått presentert Norsk Monitor, som er lei av å få ut et enkelt svar om hva du skal stemme til høsten (sannsynligvis fordi du har bestemt deg likevel) … vær så god. Og til Kjetil Løset og andre aktuelle: neste valgkamp venter vi på å få en todimensjonal velgertest.

%d bloggers like this: