EU et fredsprosjekt – også i dag

På kongressen i European Peoples Party i Romania, har flere vært innom fredspristildelingen til EU. Prisen har fått kritikk fra motstandere av norsk medlemskap her hjemme. Men i dag har en person gitt et meget konkret apropos til hva det dreier seg om.

Julia Tymoshenko, Ukrainas forrige statsminister, er fengslet av det nye regimet, og er på et fengselssykehus med svært begrensete rettigheter.

Hun skriver blant annet til kongressen: «Hvorfor prøver dere så desperat å opprettholde ideen om europeisk enhet? Jeg vet at det ikke bare handler om gjeldskrise og rentenivå. Dere kjemper for Europa fordi dere vet at prisen i form av tapt frihet har vært høy i tidligere tider når uenighet og manglende samarbeid har fått friheten til å smuldre bort.

Hun fortsetter at hun nå gjør det hun kan for å samle opposisjonen om et europeisk Ukraina, og for å kjempe mot homo sovjeticus i Ukrainas regjering en gang for  alle.»

Tilhørighet i Europa og EU var resepten i starten for å gjøre freden stabil i Vest-Europa. Det var ingen selvfølge på 70-tallet at Hellas, Spania og Portugal skulle få plass i EU nesten umiddelbart etter at diktaturene var kastet. 

Tysklands plass i EU gjorde samlingen av Tyskland mindre truende etter Murens fall. Medlemskap i EU har vært en god ramme for at skilsmissen mellom Tsjekkia og Slovakia skulle fungere. Medlemskap i EU har stabilisert utviklingen i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, og i en rekke andre gamle østblokkland. På Balkan har EUs krav til land som søker medlemskap vært en viktig faktor for demokratisk utviklingi flere av landene.

Så bekrefter Timoshenko at EU er en viktig intitusjon som freds- og demokratiprosjekt også i dag.

Her i Bucuresti avvikles kongressen i Ceaucescus gamle palass, som i dag huser parlamentet. Et galmannsverk, som er verdens største sivile bygg. Linjene fra 80-tallet til i dag med uro i det rumenske demokratiet, og i flere andre land understreker at stabile demokrati tar tiår å bygge, og det krever økonomisk utvikling. Men det er naivt å undervurdere alternativet for disse landene utenfor EU. Det kunne vært mye verre. 

Advertisements

Ungarn i Europa (del 2) – eller: EU som verktøy for å gjenopprette demokratisk underskudd

Jeg postet innlegg i går om Ungarn i Europa. Det gikk ikke mer enn en dag før EU-kommisjonen synliggjorde at EU er et viktig redskap for å påse at demokrati i europeiske land fungerer.

EU-kommisjonen kom i dag med melding om at den vurderer at både lovgivning om sentralbank, overvåkning av datasikkerhet og pensjonsalder for dommere strider mot EU-lovgivning. Det betyr at det nå settes i gang en formell prosess i forhold til flere viktige punkter i det nye lovverket som kritiseres for å bringe Ungarn i autoritær retning.

Kommisjonens president sier i pressemeldingen «Hungary, like all Member States, is obliged by the EU Treaties to guarantee the independence of its National Central Bank and its Data Protection Authority and the non discrimination of its judges. The Commission is determined to take any legal steps necessary to ensure that the compatibility with European Union legislation is maintained.»

I en pressekommentar er han enda tydeligere: «Hungary is a key member of the European family. We do not want a shadow of a doubt on respect for democratic principles and values to remain over the country any longer. The quicker this is resolved the better.”

Det er et interessant paradoks at kommisjonens beslutning kommer samme dag som Fredrik Sejerstedt har lagt frem rapport med evaluering av Norges tilknytning til EU. Norge er 75 pst. EU medlem, men mangler demokratisk innflytelse. Norske EU-motstandere kritiserer også ofte EU for et demokratisk underskudd. I dag kan det også sies at EU er et viktig verktøy overfor medlemsland som har demokratiske underskudd.

Ungarn i Europa

Jeg var i Politisk Kvarter på NRK i dag for å debattere utviklingen i Ungarn. Høyre er kritisk til flere tiltak som regjeringspartiet Fidesz har gjennomført eller ønsker å gjennomføre i landet. For Høyre er det viktig at et parti som tilhører det største politiske fellesskapet i Europa, også på hjemmebane tar om bord virkemidler for styring av samfunnet som respekterer frihet for medier, domstol og sentralbank. European Peoples Party (EPP) er et partisamarbeid mellom konservative og kristelig-demokratiske partier som legger vekt på europeisk integrasjon, på respekt for mindretallsrettigheter og på ryddig økonomisk styring.

Bård Vegar Solhjell, som jeg møtte i NRK, mener at jeg bortforklarer når jeg var kritisk til hans rolle i dagens debatt. Jeg skjønner at Solhjell kanskje mener at det å trekke inn Castro og Deng i en debatt som omhandler Ungarn og Orban med hans briller betyr å hvitmale Orban, men det sier mest om SV sitt ståsted. For å være helt ærlig – det kan være betimelig å ha debatter her hjemme om utviklingen i Europa og enkeltland. Men å ha SV som dommer i en slik debatt, eller å redusere det til en debatt der ambisjonen er å score poenger i den hjemlige politiske andedam blir for dumt.

For Høyre er det viktig å spille på lag med de andre partiene i EPP-samarbeidet i forhold til reaksjoner. EPP har i en pressemelding vist til EU-kommisjonens undersøkelser, og sier at EPP vil støtte kommisjonens konklusjoner. Høyre står bak dette standpunktet. Kommisjonens funn vil være klare i nær fremtid.

Det ville være helt galt å skyve Fidesz ut av EPP nå. EPP har 16 regjeringssjefer i sin midte, og store deler av EU-kommisjonen tilhører EPPs medlemspartier, med Barroso i spissen. EPP er en dominerende kraft i det europeiske samarbeidet, kort og godt. Ungarn og det Orbans parti har et sterkt ønske om å være en del av det gode selskap i Europa. Det må benyttes til å stille krav på en riktig måte. Men den prosessen pågår, gjennom EU-kommisjonens krav til landet, og gjennom dialog innenfor partisamarbeidet.

Ungarn har flere utfordringer. Den nåværende Fidesz-regjeringen arvet en økonomi som var hardt rammet av Finanskrisen  Allerede da Orban ble statsminister hadde landet en arbeidsledighet på 11 prosent og en negativ økonomisk vekst. Den ungarske regjeringen har ikke maktet å løse disse problemene, men har altså ikke skapt dem. Krisen i økonomien har imidlertid betydning for debatten på to måter: Det gjør temperaturen høyere i Ungarn, fyrer opp under demonstrasjoner fra alle sider i politikken. På den andre siden gir det EU-kommisjonen en inngang til å stille krav til landet for at det skal få økonomisk bistand.

I Dagsrevyen i går kunne vi se at det ekstremnasjonalistiske partiet Jobbik er på fremmarsj, med hetsing av Rom-minoriteten i landet som noe av det mest sentrale. Men Jobbik vender gjerne skytset mot EU. Dersom Fidesz og Ungarn blir ”ydmyket” i form av at krav blir oppfattet som urimelige, vil dette nøre opp under nasjonalismen. Det er ingen tjent med.

Den siste utfordringen, som er den Fidesz har størst kontroll over, og dermed kan kritiseres for, er håndtering av endringer i grunnlov og annen lovgivning. Grunnlovsendringene trådte i kraft ved årsskiftet. Flere av disse endringene gir bekymring for den demokratiske utviklingen.

Ungarsk politikk og samfunnsliv har vært svært polarisert lenge, i et omfang som er fremmed i Norge. Det som skjer er ikke en endring fra et perfekt demokrati til et autoritært land. På mange områder har Ungarn unnlatt å ta et nødvendig oppgjør med sider av kommunistregimet, og tilhørende endringer i de demokratiske institusjonene. Regjeringen og dens tilhengere forsvarer nettopp flere av endringene med at konstitusjonen ikke var endret siden jernteppets fall, og at det er nødvendig med lovendring for å rette opp skjevheter i samfunnet. Behov for bedre balanse i mediene, for å pensjonere dommere som har sittet siden kommuniststyret for å nevne et par eksempler.

På begge disse områdene velger Fidesz galt spor. Mediene blir ikke mer balanserte eller objektive ved at uavhengigheten fjernes gjennom et overvåkningsorgan. Domstolene bør ikke være under styring av regjeringen.

EU setter også uavhengighet for sentralbanken som et absolutt krav. SV er litt stillere i dørene om dette, partiet ønsker selv sterk politisk kontroll over pengepolitikken.
Plassen tillater ikke en full gjennomgang av det som skjer i Ungarn. Jeg sitter heller ikke tett nok på. Men flere presseorganer har opplysende artikler om dette de siste dagene.

Min spådom er at den ungarske regjeringen vil ta hensyn til påpekningene fra EU. I motsatt fall får videre handling vurderes. EPP har tidligere vist at gruppen reagerer tydelig. Det østerrikske medlemspartiet ÖVP ble midlertidig suspendert da det i sin tid innledet samarbeid med Jörg Haiders parti FPÖ.

PS:
Jeg tillot meg for øvrig i Politisk Kvarter å trekke sammenligning mellom Trond Giske og Viktor Orban. Når vi er kritiske til Trond Giskes mangel på respekt for ryddige politiske prosesser (tiljublet av SV) og styring av samfunnsinstitusjoner, betyr sammenligningen at vi også er sterkt kritiske til et søsterparti som bruker flertallsmakt på en gal måte. (Mange er sikkert spørrende til at jeg drar paralleller mellom Lorry-gate og Ungarn. Ja, det er forskjell på å ta en spiseskje for mye av Møllers tran, og å ta en hel flaske, men parallellen er den maktbevisste, karismatiske politikeren som mener at målet helliger midlet.)

Er det noen vits i å diskutere Norge og EU?

I Høyre samler vi våre fremste tillitsvalgte i morgen, for et døgn med gjennomgang av politikk, planer og strategi som markerer startskudd for lokalvalgåret 2011. Det blir et år der kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen, trygge lokalsamfunn og bedre samferdselsløsninger vil være i sentrum.

Men vårt EU-utvalg valgte å tjuvstarte i dag med en stor EU-konferansen. Det var en overraskende forfriskende opptakt, som jeg hadde gleden av å åpne foran et hundretalls Høyre-medlemmer og andre interesserte.

Det ble en interessant ettermiddag, noe ikke minst Moderaternas erfarne EU-parlamentariker Gunnar Høkmark skal ha mye av æren for.  Han har vært sentral i svensk politikk, nå i europeisk, i mange tiår. Han trakk linjene fra slutten av 80-tallet og tidlig 90-tall og til i dag, og minnet oss om at de epokegjørende endringene som har skjedd, ikke minst etter Murens fall. EU har vært en avgjørende faktor i utviklingen i sentral og øst-Europa i denne perioden.

Innledningene fra Gunnar, og fra danske Daniel Korski, ekspert på europeisk sikkerhetspolitikk, hadde fokus på Europas fremtid og viktigste utfordringer. Som Nikolai Astrup, leder for Høyres Europa-utvalg uttrykte det: Endelig en anledning til å reise debatter om Europa og Norges fremtid. Så lenge Norge er utenfor EU er Stortingets lodd å diskuterere vedtak EU-parlamentet gjorde for flere år siden.

Et norsk EU-medlemskap er et stykke unna, slik den norske opinionen står i dag.  Men så er det også en sak som krever langsiktig arbeid. Både fordi det er lang tid mellom hver avstemning. Det er 16 år siden forrige folkeavstemning, som igjen var 22 år etter den forrige. Det ble jobbet godt i Høyre og på ja-siden i 1994, men Arbeiderpartiet landet ikke i tide, deler av ja-siden kom for sent i gang. I analysene kunne det påvises at Nei-siden, på tross av Ja-mobilisering, hadde etablert et flertall i befolkningen allerede mange måneder før folkeavstemningen.

Jeg jobbet for Jan Petersen den gangen, og han reflekterte med et smil den høsten at han hadde vært formann i Unge Høyre i 1972, partileder i 1994, og så frem til å vinne den tredje folkeavstemningen som leder for Høyrepensjonistene (Senior Høyres Landsforbund). Jeg ser ikke bort fra at han blir sannspådd.

EU-saken  er heller ikke noe Høyre forholder seg til etter kortsiktige vindretninger. Vi har en formålsparagraf der det heter:

«Høyre skal føre en politikk bygget på forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Høyre tror på forpliktende samarbeid for å løse felles problemer.»

Norske velgere sier nei til norsk EU-medlemskap i dag. Det er ikke rart med norsk økonomi på trygg grunn basert på verdiskapning og penger på bok fundert  på olje og gass, samtidig som Europa sliter med finanskrise. Men spørsmålet kan stilles på flere nivåer: Mener du at Norges plass er i EU på sikt? (Jeg kunne føyd til – blant våre nærmeste politiske allierte og samarbeidspartnere.) Og videre: Er EU-samarbeidet positivt for Europa? Langt flere vil svare ja når blikket heves mot de to siste spørsmålene. Høyres jobb blir å vise at en positiv holdning til europeisk samarbeid impliserer at vi trer inn som medlemmer på et riktig tidspunkt – ikke for langt frem i tid.

Jeg viste i en blogg nylig til at dommedagsprofetier over EU som institusjon ikke deles av den norske samfunnsforskeren og eksperten på institusjonsbygging – Johan P. Olsen.

«EU har utviklet en enorm problemløsningskapasitet.»

Høyres tillitsvalgte må ha kunnskap om EU, om prosessene i EU-parlamentet og i kommisjonen. Ja-siden kan tape også den neste EU-debatten dersom vi ikke kan leksen og overlater til EU-motstanderne å presentere skremmebildene om direktiver og beslutninger.

Men – Erna har en god leveregel om at Høyre skal snakke om mennesker, ikke milliarder. Det er en god leveregel i europa-debatten også. Vi kan tape uten kunnskap, men vi vinner heller ikke på å dosere om EU-direktiver.  Vi skal bruke de gode eksemplene,fortelle historiene, mobilisere følelsene.

%d bloggers like this: