En valgkamp om myter (skremsler del 7)

I 2011 planla Arbeiderpartiet en valgkamp med skremsler om Høyres politikk. Planene ble justert etter 22. juli, men har kommet frem igjen. Det merkers tydelig når Arbeiderpartiet i Stortinget er mer opptatt av å snakke om Høyres løsninger enn om det programmet partiet selv har lagt frem. Valgkampen vil dreie seg om Høyres løsninger, som jeg skrev i går.

560186_10151245265241216_1603623114_nSymptomatisk nok har Raymond Johansen i et innlegg i Aftenposten i dag (bare papirutgave) flere referanser til Høyres programforslag, men intet om det hans eget parti la frem for noen uker siden.Bare synd at omtalen av Høyres politikk er nettopp .. skremsler.

Høyre har på en rekke landsmøter hatt grundige og åpenhjertige debatter om dilemmaet knyttet til abort etter 12. uke og faren for at vi utvikler et sorteringssamfunn der funksjonshemninger blir valgt bort hos et foster. Derfor har et bredt landsmøteflertall i Høyre, gjennom tre programbehandlinger valgt å programfeste at kunnskap tilegnet etter 12. uke om fosterets arvelige egenskaper ikke i seg selv skal gi rett til abort. Programkomiteen i Høyre presiserer standpunktet i det forslaget som er lagt frem denne uken: dette er ikke et spørsmål som rokker ved kvinnens rett til selvbestemt abort de første tolv ukene. Og kvinner skal ikke måtte bære frem et foster med en tilstand som ikke er forenlige med liv.

Det er ikke min jobb å vurdere om dette forslaget får tilslutning på årets landsmøte. Der er mange i partiet som mener at dagens lovgivning skal beholdes. Men Raymond Johansens lettvinte omtale av et vanskelig spørsmål er like fullt skremsler: Han hevder at dette er noe Høyre kommer med nå, altså at det er et nytt standpunkt, og han mener at det er et anslag mot kvinnekampen. at Høyre vil innskrenke abortloven som et gufs fra fortiden.

Raymond Johansen skriver videre i dagens innlegg at Høyre vil sørge for at «færre har råd til å sende barna sine» til barnehagene, ved å fjerne maksprisen. Skremsel igjen. Maksprisen omtales ikke i programforslaget, derimot vil Høyre inntektsgradere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Det er altså det motsatte av Aps påstand som er realiteten: Flere vil ha råd til å benytte barnehage.

Neste er en ny gjentakelse av påstanden om at Høyre vil kutte sykelønn, fordi vi ikke har skrevet om det i programmet. «Altså vet vi ikke om de ønsker å innskrenke arbeidstageres frihet og mulighet til å være syke», skriver Raymond J. Men han har da fått svar på det spørsmålet flere ganger i den offentlige debatt.

Arbeiderpartiets partisekretær møtte i går programforslaget vårt med en kommentar om «storstilt privatisering» (Dagbladet papirutgave 12.3.) Høyres satsing på å kutte de rødgrønnes helsekøer ved å innføre fritt behandlingsvalg er i Aps øyne en «massiv pengeoverføring til det private». Men verre er det at det også her skremmes med påstander langt utenfor realitet: «Samtidig vil de i budsjettet for 2013 kutte 1,2 milliarder innen helse.» Det er ren desinformasjon. Faktum er at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo økte bevilgninger på området helser, og blant annet hadde forslag til økt kjøp av helsetjenester fra private og friske midler til sykehusene på 500 mill. kr.

Høyre vil ha et samfunn med mangfold og med muligheter for alle. Da trengs det bedre ideer og nye løsninger. Vi tar når som helst debatten med et Arbeiderparti som sier at friheten må omfatte alle, ikke bare de med penger og eiendom. Det er vår helsepolitikk som gir alle mulighet til å komme ut av helsekøen ved å innføre fritt behandlingsvalg på det offentliges regning. Arbeiderpartiet reserverer den retten for dem ..med penger og eiendom..som kan kjøpe seg ut av køen.

Skremsler del 7? Kunne antagelig ha vist til et høyere nr, men du kan lese om de navngitte i tidligere blogger. De fleste er fortsatt relevante. Arbeiderpartiet driver gjenbruk av skremmebildene sine.

Den rødgrønne maktarrogansen rår

Regjeringen har pusset embedsverket på Stortinget for å begrense spørrelysten. Det er i seg selv en utidig innblanding statsmaktene imellom. Det er også et nytt eksempel på en regjering som har feil fokus: På opposisjonen fremfor på å styre landet og gjennomføre politikk.

Saken blir verre av at regjeringen denne uken både har demonstrert at den gjerne utreder konsekvenser av politikk den mener opposisjonspartiene foreslår, attpåtil med innleid hjelp. Og når opposisjonen foreslår politikk, besvares spm fra regjeringens egne på Stortinget med ekspressfart. Det er ikke noe galt med regjeringskvartalets kapasitet. Men den brukes feil.

Image

Saken: I dag er det et oppslag i Dagens Næringsliv om at finansministerens øverste embedsmann, finansråd Gjedrem, har henvendt seg til Stortinget for å få endret arbeidsordningen i Stortinget, «slik at antall spørsmål begrenses noe.» Som Per-Kristian Foss uttaler, i egenskap av medlem av Stortingets presidentskap: «Det kan godt hende noen spørsmål er unødvendige, men det skal vi ikke ha noen sensurinstans for. Det kan godt tenkes at noen av spørsmålene inneholder dumskap i den forstand at spørsmålene allerede er besvart, men det må man regne med i politikken. Men da er de til gjengjeld lette å svare på.» Det er ingen grunn til å tro at Svein Gjedrem har sendt spørsmålet i et vakuum. Dette er trolig klarert enten mot regjeringsråd, statsministerens øverste embedskvinne eller mot finansministeren, trolig begge. Det er altså uttrykk for et mer forankret syn i regjeringen. I seg selv et uttrykk for at den rød-grønne flertallsregjeringen har sittet for lenge.

Jeg var selv en del av det politiske apparatet i den forrige regjeringen. Jeg tør ikke tenke på raseriet fra Arbeiderpartiet i opposisjon dersom mindretallsregjeringen Bondevik 2 hadde brukt en fremtredende representant for embedsverket til å rette en slik henvendelse til Stortinget. Mistillit ville ikke være langt unna.

Det blir mer penibelt for regjeringen ved at denne uken har kommet et par andre saker som uttrykker en maktarrogant vilje til å bruke regjeringsapparatet som valgkampmaskin for de rødgrønne til fortrengsel for «trivielle» oppgaver som å yte opposisjonspartiene svar.

I går retwitret statsministeren ivrig sin egen rådgiver om at Finansdepartementet hadde regnet ut virkningene av Høyres forslag knyttet til formuesskatten. Det «morsomme» var at Finansdepartementets beregninger lå i et svar på skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Marthinsen. I stortingets forretningsorden heter det at «Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet.» Statsrådene pleier å bruke den tiden de har lov til å bruke. Men ikke her. På tross av Gjedrems bekymring for arbeidet i Finansdepartementet, med alt maset fra Stortinget: Her var spørsmålet oversendt onsdag, besvart og lagt ut på hjemmesidene torsdag. Og vel å merke dette er ikke en sak som Stortinget har til behandling. Det var noe Marianne Marthinsen – og Jens Stoltenberg – vil ha til sin valgkampretorikk.

Tidligere i uken meldte NRK Dagsnytt at forskeren Terje P. Hagen på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet har utredet Høyres modell for styring av sykehusene. Som Bent Høie sier: «Rart at han ikke har kontaktet oss, for det han har utredet er ikke vår modell.»

Regjeringen prioriterer ressursene, den prioriterer embedsverkets tid. Den synes det er plagsomt med opposisjonens spørsmål. Men den bruker embedsverkets både tid og ressurser til valgkamparbeidet for de rødgrønne.

Tid for ny regjering.

Lavere skole, bedre skatt

Arbeiderpartiets strategi mot Høyre spriker i flere retninger nå.

  • Sterkest markeres skremsler om hva som kan skje dersom..ikke minst med H-Frp.
  • I disse dager er «stille-i-båten»-kritikken spesielt toneangivende. Det tar jeg med ro. Kommer mest som følge av frustasjon over at vi seiler stødig, og ikke seiler på skjær.
  • Så er omfavnelseslinjen i viktige saker også tydelig. Jonas Gahr Støres første 100 dager som helseminister har dels vært et forsøk på hvitvasking av helseforetakenes rykte. Dels har det vært å lansere gode H-forslag som forgjengerne hans har sagt nei til. På skole har Ap i dag Bratteli-seminar som understreker at det er en lang vei fra Hernes’ skoletanker på 90-tallet til omfavnelse av Høyres kunnskapsfokus i dag.

Heller ikke på skoleområdet er det grunn til å la seg rive med. Ap har hver valgkamp siden 2005 sagt at de vil ta skole-kommando i den rød-grønne regjeringen. Men lite har skjedd.

Trond Giske prøver å kombinere skremsler og omfavnelse på skoleområdet i dag. Man kan ikke spare seg til bedre skole. Høyre må velge: Enten satsing på bedre skole, eller skattekutt.

Tja. Giske er velkommen til å lese Høyres alternative statsbudsjett. Høyres satsing på etter- og videreutdanning av lærere, der regjeringen bare snakker om det. Parallellt med forslag om balanserte skattereduksjoner.

Eller sjekke ut hvilke kommuner som har den beste skolen, og hvilket parti som har ordføreren?

Men enda mer går tanken tilbake til 2001. Høyre vant valget på bedre skole, lavere skatt. Vi sa det så mange ganger, at tungen et par ganger slo krøll på seg slik at det kom ut som lavere skole og bedre skatt.

H og samarbeidsregjeringen leverte både med lavere skatt og bedre skoleløsninger i løpet av fire år. Og Arbeiderpartiet adopterte både skattenivået og Kunnskapsløftet da Stoltenberg 2 overtok. Mindre entusiastisk – og mindre evnerikt, slik at det til tider har minnet om trykkleifen – lavere skole og bedre skatt.Men like fullt.

Dersom H må velge mellom bedre skole eller skattekutt, antar jeg at Aps svar er mye høyere skatt for en mye bedre skole?

Skape trygge arbeidsplasser – eller vinne valg koste hva det koste vil

I dag legges det frem en rapport som viser at deler av norsk næringsliv går så det suser. Dersom du har jobb i eller har kompetanse i industri som er knyttet til olje og gassnæringen, er du heldig. Men rapporten viser også at mye annet næringsliv sliter, med markedene, med kostnadsnivå.

Høyre vil vinne valget for å legge til rette for at det skapes trygge arbeidsplasser, og at det skjer i flere deler av Norge enn de olje og gasstilknyttede. Da er det viktig at vi har kunnskap i skolen og satsing på forskning. Bare slik kan vi ha arbeidsplasser som kan forsvare gode lønninger. Vi må jobbe smart i Norge for å kunne ha høye lønninger.

Men vi må også sikre at det er flere enn staten som investerer i norsk næringsliv. Store deler av fastlandsindustrien lider av investeringstørke. Statsministerens og Aps svar? En tullete kampanje mot Høyre, fordi vi vil fjerne formuesskatten.

Formuesskatten gjør det mer lønnsomt for private eiere å flytte verdiene ut av Norge. Formuesskatten gjør det billigere for utlendinger enn for norske eiere å kjøpe aksjer i norske selskap.

Dette bekymrer også næringsminister Trond Giske, som mener at formuesskatten bør fjernes. Dette har også bekymret LO-lederen. Men i dag raser Flåthen mot dem som vil fjerne formuesskatten fordi motivet deres visstnok er å gjøre de rike rikere. Jeg burde ta ham på alvor. Han kjenner mange av dem gjennom sine styreverv, og gjennom de selskapene LO har store aksjeposter. Men nå er det valgkamp, og Flåthen snakker mot bedre vitende.

Erna har brukt som ekspempel på formuesskattens utslag at også eiere av bedrifter med underskudd må betale skatt av verdiene i bedriften. Det er håpløst, det gjør arbeidsplassene mindre trygge. Arbeiderpartiets spin-doctorer har solgt inn til VG i dag, at pølsemaker Idsøe i Stavanger, og noen av de andre eksemplene, ikke har underskudd hvert år.

Utfra vinkel i saken er dette solgt inn som en dårlig nyhet. For min del er dette en god nyhet. Formuesskatt som krever at en bedriftseier tar ut utbytte kan true arbeidsplassene i en bedrift. Jeg er glad for at pølsemaker Idsøe i Stavanger ikke har gått konkurs, men har snudd underskudd til overskudd. For APs leder i finanskomiteen, Torgeir Michaelsen, er det kanskje annerledes?

I spin-doctorenes kamp for å vinne valget for de rød-grønne er muligens noen arbeidsplasser i Stavanger bare en pølse i slaktetiden.

God sommer til spindoktorer i Arbeiderpartiet (skremsler 5 og 6)

I dag kan vi lese i VGs papir- og ipadutgaver at Arbeiderpartiet har laget et eget hefte der partiets sentrale politikere blir bedt om å omtale Høyres politikk som et «eksperiment», at «Høyre setter norsk økonomi på spill», at Høyre ”snakker skolen ned” og at ”omsorgsbløff” skal knyttes til Høyres politikk.

Høyre har is i magen. Vi har ikke tenkt å svare med samme mynt, men vil gjøre som Erna viste på gårsdagens avsluttende pressekonferanse: være rolige, ha noe konkret å melde, slik Dagsavisens Arne Strand kommenterer i dagens avis. Han oppsummerer: » Høyre-lederen konsentrerer seg om Høyres politikk og Høyres saker» i en artikkel der han prøver å analysere hvorfor Høyre i øyeblikket nytter tilliten til så mange velgere.

Men vi merker oss skremslene fra Arbeiderpartiet. Bare i denne bloggen har jeg dokumentert en rekke eksempler tidligere i år, i dag har jeg kommet til nr 5 og 6 i rekken.

Arbeiderpartiets dokument har tittelen «Same shit in a new wrapping». Det var en gang et utmerket album fra Henning Kvitnes og bandet hans dengang «The Young Lords», men like fullt: det var en plate, og Ap slår en plate i dag.

Arbeiderpartiet prøver tydeligvis å gjøre et poeng av at Høyre ikke har endret politikk. Det er langt på vei riktig: Høyre har lenge hatt en god velferdspolitikk, men vi har ikke tidligere lykkes like godt med å få den frem.

Martin Kolbergs versjon av den politiske debatten er at ”Høyre driver negativ valgkamp, ved å påstå at det er vi som driver negativ valgkamp når vi påpeker hva som er deres politikk.”Sic.

Det sjette bidraget til skremsler i valgkampen fra Arbeiderpartiet var strengt tatt rettet mot Fremskrittspartiet og Carl I Hagen.

I går var Raymond Johansen ute og beskrev Carl I Hagen som en lydig puddel for Oslo Høyre i samme avis. Den politiske underholdningen er tydeligvis sikret. Jeg tror både Kåre Willoch, Jan Petersen og andre som gjennom noen tiår har søkt å danne regjering vil ha vanskelig for ta på alvor utsagn om at CIH gir Høyre noe ved dørene.

Men dette er tydeligvis noe Arbeiderpartiet har stor tro på: Derfor kom det blant annet oppfølger på Twitter der Høyre og Erna ble utfordret på om vi ville gi vår samarbeidspartner i Oslo ordføreren. Tja, Oslos innbyggere har Fabian og er tydelig fornøyd med det. Høyres jobb er å sikre sterkest mulig oppslutning om Høyres kandidater, så får vi avvente valgresultatet. Men skal vi lære av Arbeiderpartiet har det knapt vært noen sammenheng her. Arbeiderpartiet hadde både byrådsleder Gerhardsen og ordfører Sæbønes i Oslo fra 1991 til 1995. Og jeg registrerte ikke at Arbeiderpartiet tilbød SV eller Sp stortingspresidenten verken i 2005 eller 2009, selv om Ap har og hadde statsministeren.

Høyres jobb er å sørge for at velgerne får reelle problemstillinger å ta stilling til i valget. Vi vil fortsette å snakke om egen politikk. Så får Martin Kolberg og Raymond Johansen drive på med sitt.

PS: Flere gode titler fra Young Lords’ album som kanskje sier noe om assosiasjoner på Youngstorget under valgkampplanlegging:

«Big Burden, «Nowhere Left to Go, «Pointed Finger», «Can’t Stand you», «Rat Race», «The Clown»

Går du til You Tube kan du høre kutt fra albumet, og Henning Kvitnes først strofe er talende nok «Just waiting for the summer vacation.» God sommer til Arbeiderpartiets spin doktorer.

Åpenhet er bra – men trenger Ap å henge ut politiske konkurrenter mot bedre vitende?

Jeg skrev i gårsdagens blogg at jeg reagerte sterkt på hvordan Arbeiderpartiet utlegger Høyres holdning til åpenhet om partifinansiering i et oppslag i Dagbladet. Saken blir verre gjennom to oppslag på Arbeiderpartiets nettsider, der Raymond Johansen uten filter kommer med sine påstander. Derfor en ny mail

I gårsdagens nettsak fra Arbeiderpartiet hevdes det at Høyre og Fremskrittspartiet er «motstandere av økt åpenhet om pengegaver til valgkamp.» Men alle partiene har altså understreket at loven bør presisere at partiene skal ha «plikt til løpende å rapportere om mottatte bidrag». Det er strengere enn regjeringens høringsforslag, som bare vil at den plikten skal gjelde i valgkampen.

I nyhetsbrev på mail i går skriver Raymond Johansen: «går både Høyre og FrP inn for å holde bidragsytere skjult til etter valgdagen.» Dette er blank løgn. Vårt forslag i høringen er at alle bidrag skal offentliggjøres innen en frist på fire uker. Det er samme frist som departementet foreslår i høringen, forskjellen er altså at Høyre vil at en slik frist skal gjelde hele året.

Det er for øvrig interessant at Raymond Johansen etter at kritikken fra Høyre har kommet, i et innlegg på nettsidene har vridd fokus mot beløpsgrensene for hva som skal offentliggjøres. (Ap vil senke terskelen til at alle som bidrar med 10000 kroner skal innrapporteres. Det er altså ikke bare rike onkler, men også «snille gamle tanter» som vil gi 1000 kr måneden som skal få navnet i bla’. Høyre er uenig, revisjonen av loven kommer som et ledd i antikorrupsjonsfokus. Samlete bidrag i størrelsesorden 10-15000 kroner er ikke relevante i den sammenheng.)

At fokuset vris viser at Raymond har skjønt at han har en dårlig sak.

Flere forsøk på å vri fokus i innlegg i dag: «Høyre og Frp forsøker i dag å fremstille det som om de har blitt ført bak lyset av Arbeiderpartiet i partistøtte-saken.» Nei, det vi har sagt, er at Ap prøver å føre avislesere og andre som følger saken bak lyset.

Mer i samme gate i samme mail: «Høyre og Frp i dag forsøker å fremstille det som ufint at vi ikke føyde oss etter deres syn. » Nei, men vi mener fortsatt at det er ufint å bli hengt ut for et synspunkt og et forslag som Ap selv har vært med på, og ført i pennen, om kontinuerlig rapportering. Så kan jeg gjerne tilføye at det blir en smule pussig å skulle ha en særskilt frist til å rapportere i valgkamp, når den samme fristen gjelder hele året. Raymond Johansens eget departement har i høringsuttalelse satt dette opp som to alternativer. Arbeiderpartiet vil ha smør på flesk. Dem om det.

Jeg står for det jeg har sagt: En særskilt deadline like før valget vil være beleilig for partier som er på defensiven om de politiske sakene, og som i stedet er ute etter å selge drittpakker om andre partiers støttespillere. Vi får se om jeg blir sannspådd.

At partiene trenger inntekter, at noen gir, er ikke mer mystisk enn at vi publiserer dette på våre nettsider fortløpende i dag. Og det må nettopp være hensikten; at vi bidrar til å avmystifisere dette. Og i tillegg må vi ikke legge listen så lavt for all mulig innrapportering at partikontorene blir enda mer byråkratisert enn i dag.

Avslutningsvis: Er det nødvendig å reagere så sterkt i denne saken? Det kan være vanskelig for utenforstående å se dette, men det har vært et felles anliggende for partiene å finne frem til en felles forståelse om noen spilleregler for hvordan vi skal operere som organisasjoner. Klarer ikke partiene det, men i stedet krangler i all offentlighet mister vi respekt for demokratiet fra velgerne.

På samme måte mister vi respekt dersom det offentlige ordskiftet skal bli preget av saker der vi med overlegg utlegger andre partier stikk i strid med faktum. I går i en debatt på Dagsnytt 18 kalte jeg utspillet fra Arbeiderpartiet for «tullball». På det tidspunktet  trodde jeg fortsatt at noen av påstandene skyldtes misforståelser fra dere side. Presiseringene fra Arbeiderpartiet har gjort saken verre enn som så. Her har svertingen foregått med overlegg.

 

Borte bra, hjemme verst (Skremsler 3)

Oppfatningen av hjemlandet og de politiske stridstemaene endrer seg når regjeringen er på tur. Da det for få år siden ble åpnet et gasskraftverk i Tyskland med norsk gass, var kongefamilien til stede, og de rødgrønne statsrådene kaptes om å være til stede. Da gasskraftverket på Kårstø skulle åpnes var interessen påtagelig mindre.

Likedan blir betydningen av norsk olje og gass, og av innovasjonen i leverandørindustrien aldri så klart understreket som når Jonas Gahr Støre holder taler for utenlandske kollegaer. Hadde holdningen i slike taler blitt tatt med hjem, ville konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II vært igangsatt for lengst.

Statsministeren har også vært på tur, til Davos. Der sto han skulder ved skulder med borgerlige statsministerkollegaer og skrøt av den nordiske modellen. Da han kom hjem igjen, gikk det et par dager før han dro på et sosialdemokratisk treff. Der la han bredsiden til om at velferdsstaten er truet dersom det blir regjeringsskifte i 2013. Som Erna uttaler til NTB:

«Jens taler med to tunger om den nordiske modellen.»

Høyre har vært i regjering før, til gavn for landet. Jeg teller til det tredje skremslet på kort tid som jeg har tatt opp i bloggen. Det blir nok flere frem mot valget.

%d bloggers like this: