EU et fredsprosjekt – også i dag

På kongressen i European Peoples Party i Romania, har flere vært innom fredspristildelingen til EU. Prisen har fått kritikk fra motstandere av norsk medlemskap her hjemme. Men i dag har en person gitt et meget konkret apropos til hva det dreier seg om.

Julia Tymoshenko, Ukrainas forrige statsminister, er fengslet av det nye regimet, og er på et fengselssykehus med svært begrensete rettigheter.

Hun skriver blant annet til kongressen: «Hvorfor prøver dere så desperat å opprettholde ideen om europeisk enhet? Jeg vet at det ikke bare handler om gjeldskrise og rentenivå. Dere kjemper for Europa fordi dere vet at prisen i form av tapt frihet har vært høy i tidligere tider når uenighet og manglende samarbeid har fått friheten til å smuldre bort.

Hun fortsetter at hun nå gjør det hun kan for å samle opposisjonen om et europeisk Ukraina, og for å kjempe mot homo sovjeticus i Ukrainas regjering en gang for  alle.»

Tilhørighet i Europa og EU var resepten i starten for å gjøre freden stabil i Vest-Europa. Det var ingen selvfølge på 70-tallet at Hellas, Spania og Portugal skulle få plass i EU nesten umiddelbart etter at diktaturene var kastet. 

Tysklands plass i EU gjorde samlingen av Tyskland mindre truende etter Murens fall. Medlemskap i EU har vært en god ramme for at skilsmissen mellom Tsjekkia og Slovakia skulle fungere. Medlemskap i EU har stabilisert utviklingen i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, og i en rekke andre gamle østblokkland. På Balkan har EUs krav til land som søker medlemskap vært en viktig faktor for demokratisk utviklingi flere av landene.

Så bekrefter Timoshenko at EU er en viktig intitusjon som freds- og demokratiprosjekt også i dag.

Her i Bucuresti avvikles kongressen i Ceaucescus gamle palass, som i dag huser parlamentet. Et galmannsverk, som er verdens største sivile bygg. Linjene fra 80-tallet til i dag med uro i det rumenske demokratiet, og i flere andre land understreker at stabile demokrati tar tiår å bygge, og det krever økonomisk utvikling. Men det er naivt å undervurdere alternativet for disse landene utenfor EU. Det kunne vært mye verre. 

Taliban har fått sin Hvite Rose.

Mange har sett filmen om Tysklands Hvite Rose, studentene fra München, som risikerte livet for å argumentere for frihet og mot Nazi-diktaturet. Ikke voldelig, og med datidens skrift: Løpesedler. Ungdommene, personifisert ved Sophie Scholl, ble arrestert av Nazistene og henrettet i 1943.

Nå har Taliban, som Hitler, blitt kledd nakne av en jente i Pakistan. Malala Yousufzai,14 år, som i Talibans øyne har gjort den ugjerning å blogge om livet som barn og jente under Taliban-regimet i Swat-dalen.

Parallellen mellom Sophie og Malala er for meg åpenbar. Det er noen tiår i mellom, Sophie var student, Malala knapt i puberteten da hun begynte å blogge. Men begge risikerte livet, Sophie med åpne øyne, Malala kanskje mer uventet.

Når Malala nå ligger livstruende såret, kan vi bare be for henne. Enten vi tror på den ene eller andre Gud, eller Gudetroen er fjern. Og vi kan håpe – at verden ikke bare protesterer mot ugjerningen, men lærer av den. Og at Talibans ideer blir rykke opp med roten som nazistenes ideer led nederlag. Totalitære regimer blottstilles i møte med barn og unge med idealer.
Malala- for meg er du Pakistans Hvite Rose.

%d bloggers like this: