Bare når makten er delt er mennesket fritt

I morgen ville Jan P. Syse fylt 80 år.


Jan satt som statsminister bare i ett år. Men det var en viktig periode, med Murens og Jernteppets fall høsten 1989/ vinteren 1990. Som Jan selv sa: «Vi tar nå avskjed med etterkrigstiden». Via Ingvild ble jeg i dag gjort oppmerksom på lydmateriale i NRKs arkiver, med den nyttårstalen som Jan holdt på den første kveld på nittitallet.


Jeg var på den tiden generalsekretær i Unge Høyre. I januar 1990 fikk jeg være med på et begivenhetsrikt møte i Wien, arrangert av European Democrat Union, som Høyre var tilsluttet, og foreningen DEMYC for ungdomsorganisasjonene til de kristelig-demokratiske og konservative partiene i Vest-Europa. På møtet stilte for første gang spiren til nye, borgerlige partier fra land på andre siden av Jernteppet.

Fra ungdomskonferansen husker jeg representantene fra Baltikum. I klesdrakt og fremtoning var de i ett og alt opposisjonelle. I Norge ville folk flest plassert dem på venstresiden. Fra Russland kom det en relativt ung ortodoks prest. Han hadde sittet mange år fengslet i Sibir.

Jan gir oss i nyttårstalen viktige påminnelser som er gyldige i dag. Den gang var det en Lech Walesa, en Vaclav Havel som var symboler på oppnådd frihet. Jan P. Syse påpeker i talen at «vår samfunnsform er forbildet». Prinsipper som vi i Norge tar for gitt med maktdeling: rettsstat, ytringsfrihet, spredning av eiendomsrett og personlig råderett.

Jeg husker at vi bare ett år eller to før Murens Fall ikke hadde noen forventninger om at vi skulle få oppleve et slikt tøvær. Da Ronald Reagan holdt sin tale i Berling, «Tear down this wall», var det ikke mange som hadde forventninger om at det skulle skje. Men det var mulig.

I dag står kampen først og fremst i andre verdensdeler. Vi har nettopp sett bilder fra Burma, der Aung San Suu Kyi (inntil videre?) er satt fri. Men demokrati gjenstår. På Cuba er der fortsatt politiske fanger som har sittet fengslet i årevis. Librado Linares er en av dem. I desember skal Nobels Fredspris deles ut til Liu Xiaobo. Men han får neppe komme og motta den.

Det er fortsatt mye å kjempe for, og det er viktig å huske på, hver dag, at den hverdagslige politikken vi holder på med i Norge er meningsfylt. Fordi den representerer demokratiske ideer som andre steder i verden ikke får oppleve.

Et viktig PS:

Jan markeres i dag med det årlige Syse-seminaret på Høyres Hus. Det er viet moderne konservatisme, med bidrag fra partiledelsen til våre søsterpartier både i Sverige og Storbritannia, som nylig har sikret henholdsvis gjenvalg og valg på sine idéer. Du kan følge innleggene på video via lenken.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: