Sokkelen modnes – klarer vi å utvinne småfeltene?

Norges rolle som energinasjon krever at vi evner å påvise og produsere de ressursene som Oljedirektoratet har beregnet skjuler seg på norsk sokkel, men som ennå ikke er påvist.  Det er tre hovedutfordringer – at vi får maksimalt ut av de feltene som er i produksjon, at vi åpner de nye, mest lovende områdene på sokkelen (ja – jeg sikter i denne omgang til Nordland VI og Nordland VII). og at de mange små funnene som gjøres blir lønnsomme å produsere.

Jeg skal la de to første temaene ligge i denne bloggen, men vende tilbake til det siste temaet: Det siste store funnet på norsk sokkel ble gjort med Ormen Lange i 1997. Siden har det gått opp og ned med leteaktiviteten, i år vil det bli boret et rekordstort antall letebrønner på norsk sokkel. Og geologene i selskapene blir stadig mer treffsikre. Andelen funn er svært høyt. Men funnene er små. Og det betyr at andelen funn som i utgangspunktet er kommersielle synker.

I rapporten fra KonKraft om «Produksjonsutviklingen på norsk sokkel» (KonKraft 2/2008), tas dette opp som en av hovedutfordringene dersom vi skal oppnå en tilfredsstillende produksjonsutvikling. Funn som ligger nær felter i produksjon vil være mindre kostbare å utvinne så sant de kan kobles til den eksisterende infrastrukturen. Men KonKraft-rapporten på peker at for en rekke små funn vil det være lite attraktivt å bygge ut med gjeldende rammebetingelser. (Rammebetingelsene påvirker naturligvis også interessen for leting i neste omgang. Såkalte leteprospekter som med stor sannsynlighet ventes å gi små funn og som ligger et stykke unna felt som er i produksjon, vil med all sannsynlighet bli liggende. Dette vil fremfor alt være en risiko i deler av Norskehavet og i Barentshavet.)

Oljedirektør Bente Nyland understreker i et intervju med Offshore.no i dag at dersom åpning av Lofoten-Vesterålen blir lagt på is, da må vi støvsuge de feltene som allerede er åpnet for ressurser: Mao. det blir enda mer kritisk å få ut ressursene fra småfeltene.

Vi har historisk vært flinke Petter Smarter på norsk sokkel: Store funn som har vært krevende teknologisk. Det har også gitt oss en potent leverandørindustri. Men utbygging av små funn krever en annen tilnærming, som norsk industri ikke har den samme tradisjonen for: Kostnadseffektivitet og utvikling av mer standardiserte løsninger.  Og i tillegg settes andre faktorer i spill – en ny debatt om rammebetingelsene myndighetene gir. 

Oljeindustrien har lite lyst til å ta ordet skatt i sin munn etter de rundene som gikk for fem år siden i Stortinget. Fortsatt går sentrale politikere den gang rundt og hevder at det ble bedt om skattelette på eksisterende felt. Sannheten var at det nettopp var utsiktene til for lav leteaktivitet og for liten lyst til utbygging av nye, mindre funn som var drivkraften. Og forslaget om skattelette gjaldt også kun fremtidige funn. Spørsmålet blir kort og godt om det er best for staten med 78% skatt av ingenting eller noe lavere skatt av en realisert inntektsstrøm.

Andre, som Hans Henrik Ramm, har ved gjentatte anledninger prøvd å ta opp denne debatten. Petroleumsskattesystemet må endres sier han.

En annen interessant stemme har nå meldt seg i den samme debatten. Farouk al-Kasim, en av arkitektene bak den norske oljemodellen, mangeårig ressursdirektør i Oljedirektoratet, portrettert i Financial Times i sommer, er også intervjuet i siste nummer av Oljedirektoratets magasin Sokkelspeilet. Der sier han at den norske modellen har vært god, men det er tid for en revisjon. «Problemet er at modellen ikke gir rettighetshaverne tilstrekkelig incentiv itl å produsere fra små felt, vanskelige felt og felt hvor risikoen er høy»».

Sokkelen modnes – når blir tiden moden for en ny skattedebatt?

PS:

I et innlegg på den såkalte Folkeaksjonen Oljefritt, prøver Bjørg Strand å advare mot at det igangsettes konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II. «Hittil har ikke noen konsekvensutredning ført til at man har latt være å åpne for oljevirksomhet.» skriver hun.

Tja, nå kan det være to grunner til det. Den konspiratoriske – eller rett og slett:
At utredningene historisk har vist at konsekvensene er positive av å åpne for petroleumsvirksomhet. – Og det har da også vært tilfellet i ettertid.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: