Alle i arbeid

NHOs blogger Baard Meidell Johannessen drøfter veier «ut av uføre» i sin blogg i dag.

Baard har mange viktige forhold på sin tiltaksliste, men minst ett til må legges til: Når nordmenn er høyproduktive, er naturligvis noe av grunnen at bedriftene ikke lenger har plass til de lavproduktive. En pakke med tiltak må anvises for å gi også dem en plass i arbeidslivet. Både egne bedrifter, lønnstilskudd og annet må gjennomgås på nytt og styrkes som virkemidler. Det er en betydelig – og relevant – frykt blant eksperter og i byråkratiet for at subsidier enten til dedikerte arbeidsmarkeds- /attføringsbedrifter eller til bedrifters ansettelse av trygdete skal konkurrere ut annen virksomhet eller arbeidskraft . Men utfordringen med alle som står utenfor arbeidslivet med arbeidsevne, motivasjon og helsemessig utbytte av en jobb tilsier at det hinderet må forseres. Et skattesystem som belønner arbeid fremfor trygd vil hjelpe, men ikke være nok.

En annen kjepphest fra min side – som samtidig er en  rød klut for fagbevegelsen: Midlertidige ansettelser er ikke en trussel mot svake grupper i samfunnet, men rett anlagt tvert i mot en mulighet til å komme inn i arbeidslivet. En arbeidssøker som enten ikke har hatt en fast ansettelse tidligere (relevant praksis / en god referanse) eller som har et langvarig fravær fra arbeidslivet grunnet sykdom eller andre forhold, vil stille bak i køen ved ansettelser. De fleste personalsjefer og arbeidsgivere vil bekrefte at det vil senke terskelen betraktelig dersom det åpnes for å prøve ut vedkommende i en periode.

Videre er neppe Høyres aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere et middel som vil utløse all verden. Men det setter i alle fall lupen på en viktig gruppe: Hvordan unngå at store grupper ungdommer, som ikke har hatt all verdens utbytte av skolegangen sin, skal vippe direkte over i trygd uten noen gang å ha vært ute i arbeidslivet. Viktigere enn arbeidsplikten er aktive tilbud til ungdom i denne gruppen. Dag Terje Andersen har rett i at det er man i gang med. Det ble faktisk initiert av den forrige regjeringen. Men etter å ha prøvd dette en periode bør tiltakene kunne skaleres opp.

Det er – som vanlig i en valgkamp – ikke mangel på tiltak som krever penger. «Dette har Norge råd til» hører jeg stadig oftere.

Men tre ting er viktig å få på plass for den neste regjeringen dersom den skal skaffe Norge handlingsrom 10-20-30-40 år frem i tid: Bedre tiltak mot trygdeeksplosjonen, lavere skatt på arbeid (SSB har gode analyser på at det gir uttelling) – og en erkjennelse av at oljens mulighet til å sikre Norge inntekter ikke er uttømt, dersom det er vilje til å ta riktige valg, ikke minst utenfor lofoten og Vesterålen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: