Kristelig Folkeparti beiter på industrigrunn, men anerkjenner det ikke

Et av oppslagene i dagens utgave av Bergens Tidende burde gi grunnlag for ettertanke i Krf. (Jeg skal ikke bruke begrepet tankekors, en slagferdig partifelle kommenterte en gang at tankekors er korset der tankene er døde og begravet.) En forsker har blottlagt industripotensen i Sunnhordland. http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article869064.ece

Kristelig Folkeparti har de siste årene hatt et miljøengasjement tilsynelatende like brennende som deres verdibaserte engasjement for bistand med den tredje verden. Til tider har det forundret meg at partiet i klimadebatten har så mye av fokuset sitt på tiltak i Norge fremfor (og tidvis på bekostning av) hva som virker best globalt. Men det har kanskje vært prisen å betale for å holde seg inne med miljøbevegelsen?

Men det som beklages sett fra et ståsted på Vestlandet og i den industrien som bidrar mest til verdiskapning og til politikernes handlingsrom til å investere på den internasjonale arenaen, er at KrF har mistet den næringsprofilen som for bare få år tilbake var svært synlig. Den ivaretok både Jon Lilletun og Einar Steensnæs i en rekke år, men det siste tiåret har den blitt borte. Det er rart, all den tid Kristelig Folkepartis sterkeste velgerbastioner er industribeltet langs kysten fra Jæren til Bergen, der leverandørindustrien står sterkt, og på Møre, der petroleumsklyngen også er svært avgjørende.

I denne perioden har Kristelig Folkeparti i mange saker konkurrert med Venstre og SV om å ha den mest olje- og gassskeptiske linjen i en rekke merkesaker, senest i går i Stortinget i behandlingen av Goliat og Forvaltningsplan Norskehavet.  Det skjer på tross av at den tidligere frontfigur, Kjell Magne Bondevik, har hatt Møre og Romsdal som politisk base og partileder Dagfinn Høybråten representerer Rogaland.

Et tredje kjerneområde for Krf er altså Sunnhordland. Arbeidet med partiets program for neste periode ble ledet av Knut Arild Hareide. Og selv om min tidligere statssekretærkollega nå stiller til Stortinget fra Akershus, er han bømling og sunnhordlending. I dag viser den refererte artikkelen i Bergens Tidende til en ny undersøkelse som dokumenterer at «Sunnhordland har 7500 industriarbeidarar, og er ein større industribastion enn Grenland.» Og hvor finnes arbeidsplassene?  Jo i offshore, fiskeri og maritim virksomhet.

Den langsiktige styrken i offshore og maritim industri i Norge avhenger av politisk vilje til å utnytte mulighetene til å utvinne olje og gass i årene fremover. Det lar seg gjøre å kombinere det med strenge miljøkrav, og det vil styrke Norges klimabidrag globalt. Jeg håper Vestlands-velgerne til Krf snart overbeviser partiet sitt om dette.

Advertisements

Én kommentar

  1. God kommentar! Men klarer ikke motstå fristelsen til å more meg over formuleringen om Sunnhordlands «blottlagte potens», som BT er kilden for. Det er jo en viss forskjell på potens og potensiale….

    For øvrig: gratulerer med inntreden i bloggverdenen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: